Arkitektnytt

Statsråd Nikolai Astrup hadde muligheten til å endre historien i en retning som er en sivilisert kulturnasjon verdig – han feilet ved første forsøk. 

Astrups kronikk i Aftenposten 31. januar, er tilsynelatende en grundig argumentasjon for at bygget må rives. Problemet er bare at hele saken, fra starten, er bygget på ugyldige premisser, og at alt som er fremført siden, er sirkelargumentasjon. 

Astrup viderefører statens instrumentelle oppfatning – og ignorerer både lovverket vi alle er forpliktet til å følge, og de relasjonelle verdier denne saken har blitt et så viktig symbol for. Maktfordelingsprinsippet er en forutsetning for demokratiet, som vi alle bør hegne om, men når departementet er både lovgiver og dommer, og i tillegg bedrive ukritisk egenevaluering, er det diskreditering av tung fagkunnskap, viktige samfunnsinstitusjoner og folkets mening. 

I Aftenpostens intervju med statsråden 30. januar, fastslås det allerede i ingressen at dette nå egentlig dreier seg om økonomi. Det har vi lenge påpekt, men like fullt fortsetter departementet å legitimere rivning gjennom en lang rekke av sterkt vikarierende argumenter. Sikkerhet har ligget som et hovedargument fra starten, men har aldri blitt utredet med Y-blokka bevart. Når det nå åpenbart foregår en omfordeling og nedskalering av arealer i kvartalet, burde det være en selvfølge at det er Y-blokka som skal bevares – i en annen funksjon med lavere sikkerhetskrav.

Nedskalering av kvartalet støttes også av at staten har brukt store summer på departementskontorer andre steder i sentrum, og at flere departementer er godt tilfredse med disse og ikke ønsker å flytte. 

Når tidligere statsråd Monica Mæland, og nå også Sivilombudsmannen, har fastslått at saken bør avgjøres i retten, er det eneste riktige at staten innrømmer denne muligheten, og avventer iverksettelse inntil en domstol har gjennomgått alle momenter i saken.