Arkitektnytt

Saken har tatt stadig nye vendinger og har vært vanskelig å følge. Jeg mistenker at retorikken legger en demper på deltakelsen, og håper at dette vil endre seg.

 

'Torpedere alle gode intensjoner', 'skape motsetninger' skriver president Kim Skaara i debattinnlegget Konstruerte motsetninger, som svar til et medlemsinnlegg. Påstander som er like lite konstruktive i enhver debatt som tidligere benyttede karakteristikker 'negative landskapsarkitekter', eller i muntlig form 'lite solidarisk, redd, eller gammeldags'. 

 

Dette er dårlig retorikk. Forenklende projeksjoner som like gjerne kan rettes mot avsenderen. Uinteressante påstander som hverken besvarer spørsmålene som er stilt eller inviterer til den konstruktive dialogen som det noe selvmotsigende samtidig bes om.

 

Debatten dreier seg så langt lite om den prinsipielle ideen om en sammenslåing med NIL og NLA. Det er forståelig når det er såpass uklart hvilken ny organisasjon som foreslås, og når det igjen gir grunn til å stille spørsmål ved den forutgående prosessen.

 

Spørsmålet om Representantskapets sammensetning er relevant. Forbundets høyeste organ består i dag av lokalforeningenes (medlemmenes) 14 representanter. Kontinuitet kan sikres på flere måter, for eksempel ved hyppigere møter. Hvorfor foreslås så en løsning med en tilføyelse av 13 frie representanter på bekostning av medlemmenes mer direkte mulighet for påvirkning over egen organisasjon? Presidenten bør kunne redegjøre for konsekvensen av dette, eller også vise til at han i kraft av å være NALs medlem i styringsgruppen skal jobbe aktivt for å få dette forslaget endret i tråd med protokollførte ønsker fra et unisont Representantskap.

 

Når så viktige momenter ved oppbygningen av en ny organisasjon er foreslått overlatt til et interimstyre (for endelig vedtak av hvem?), og beslutningsgrunnlagets innhold ikke kan redegjøres for godt nok, og når grunnlaget i tillegg har kommet for kort etter nok et år idet det foreslås fremlagt for forbundsvedtak, så er det ellers naturlig å spørre hva dette skyldes. Har det vært en enighet i styringsgruppen (altså med NLA og NIL) som ikke er videreformidlet, eller en uenighet, manglende kompetanse, eller skyldes situasjonen summen av flere forhold? Noe er det opplagt og medlemmene er i sin fulle rett til å spørre.

 

Prosessen de siste 3 årene synes dessverre å gi grunn til påminnelse om intensjonen ved forbundets oppbygging, viktigheten av å følge vedtekter, og viktigheten av rolleforståelse så vel som det å følge riktig tjenestevei i forholdet mellom Representantskapet, NALs faste administrasjon og landsstyre.

 

Blant annet så er et viktig representantskapsvedtak som ble fattet for et år siden i Hammerfest ikke fulgt. Der fremgikk det at beslutningsgrunnlaget skulle bearbeides videre basert på dialog mellom styret og lokalforeningene. Det skjedde ikke. Lokalforeningene burde trolig ha fulgt bedre opp. Verre er det imidlertid at landsstyret ikke har fulgt vedtakets intensjon og derved gått ut over sitt mandat. En ganske alvorlig forsømmelse av et vedtak som trolig hadde sikret at beslutningsgrunnlaget hadde inkludert lokalforeningenes behov og ønsker på en bedre måte. 

 

At NALs kontrollkomité i siste time har kommentert at beslutningsgrunnlaget må inkludere lokalforeningenes skjebne er ikke en liten detalj. Lokalforeningenes ståsted er avgjørende å få klarlagt for at medlemmene ved en uravstemning skal vite hvilken organisasjon de stemmer ja eller nei til.

 

Presidenten håper at lokalforeningene nå kan påbegynne sin behandling med sikte på en ferdigstillelse i september. Det er trolig lite realistisk. En god prosess vil kreve noe mer tid. Nå starter en viktig dialog i og med lokalforeningene som burde ha vært påbegynt for lenge siden. En dialog som forhåpentligvis vil være på et mer konstruktivt nivå enn til nå. Det er både nåværende forbund og eventuell ny organisasjon best tjent med.

 

 MNAL Caroline H. Støvring