Debatt
Debatt om debatten
Lars Meland, sivilarkitekt
3. oktober 2006
Adresseavisen ønsker en løpende debatt om byutviklingen, og skriver 20. september at "...som vanlig er det stille blant arkitektene" og "Er det samholdet i lauget som igjen kveler all debatt?".
At arkitektene ikke står frem i Adressa, trenger ikke bety at arkitektene er stille. Det finnes andre kanaler. Det er nok å vise til den engasjerende og balanserte debatten om arkitekter og arkitektur i Dagens Næringsliv i sommer.
Hvorfor skulle arkitekter, eller for den saks skyld advokater, ingeniører, bygningsmyndighetene og andre som er viktige bidragsytere i byggebransjen, stå frem i Adressa med sine synspunkter? Adressa har mistet troverdighet og tillit som arena for debatt, og jeg skal forklare litt av årsaken.
Adressa har i tidligere saker selv fremstått som aktør og påvirker, uten alltid å informere leserne om at de selv har en agenda. Som eksempel nevner jeg Adressas fordekte medvirkning i forsøket på å flytte sykehuset til Dragvoll, et forhold som ble grundig avdekket i en god artikkel i Dagens Næringsliv.
Eller hva med Adressas dekning av godsterminalen? Så vidt jeg husker, vurderte det statlige Jernbaneverket å kjøpe helsides annonse for i det hele tatt å komme til orde med sin informasjon om alternativene. Adressas gjengivelse av saken var preget av siling og fordreining. Hvilken agenda hadde Adressa i denne saken?
Og hva med Adressas dekning av dukketeateret som ønsket å etablere seg i et industriområde på havna? Med Adressas aktive påvirkning ble teatret etablert. Sikkert til glede for mange, og sikkert salgsfremmende lesestoff, men stikk i strid med demokratisk vedtatte planer. Tillitvekkende og troverdig dekning?
Rekken av slike saker er sikkert lengre enn de få eksemplene ovenfor. Saklig nyhetsdekning og debatt viker for det som på journalistspråket kalles "vinkling", noe som i realiteten er fordreining og manipulering, brukt til å fremme avisens eget syn og salgstall.
Slik Adressa har fremstått, tror vi ikke lenger på dere når dere skriver om utbyggingssaker og byutvikling. Dere er ikke lenger pålitelige. Adressa står overfor et problem: Leserne er i ferd med å miste tilliten til dere.
Derfor trekker aktører som kunne ha bidratt til innsikt og debatt seg unna. De som fortsatt velger å henvende seg til Adressa og som lettest kommer til orde, er gjerne naboer som ønsker å fremstå som den lille mann i kampen mot den store utbyggeren. Slikt stoff selger. Men blir det debatt av det?
Kjære Adressa, å bygge opp igjen tilliten vil ta tid og kreve stor dyktighet av dere, men vi er mange som ønsker at dere prøver likevel. For å klare det, kreves et større format. Intellektuelt og journalistisk format, vel og merke. Det kreves kvalitet og pålitelighet. Forvalt deres lokale monopol med ansvarlighet.
Jeg har mange med meg blant byens politikere, bygningsmyndigheter, byggebransje og lesere når jeg med den største oppriktighet ønsker dere: Lykke til!
Hvorfor skulle arkitekter, eller for den saks skyld advokater, ingeniører, bygningsmyndighetene og andre som er viktige bidragsytere i byggebransjen, stå frem i Adressa med sine synspunkter? Adressa har mistet troverdighet og tillit som arena for debatt, og jeg skal forklare litt av årsaken.
Adressa har i tidligere saker selv fremstått som aktør og påvirker, uten alltid å informere leserne om at de selv har en agenda. Som eksempel nevner jeg Adressas fordekte medvirkning i forsøket på å flytte sykehuset til Dragvoll, et forhold som ble grundig avdekket i en god artikkel i Dagens Næringsliv.
Eller hva med Adressas dekning av godsterminalen? Så vidt jeg husker, vurderte det statlige Jernbaneverket å kjøpe helsides annonse for i det hele tatt å komme til orde med sin informasjon om alternativene. Adressas gjengivelse av saken var preget av siling og fordreining. Hvilken agenda hadde Adressa i denne saken?
Og hva med Adressas dekning av dukketeateret som ønsket å etablere seg i et industriområde på havna? Med Adressas aktive påvirkning ble teatret etablert. Sikkert til glede for mange, og sikkert salgsfremmende lesestoff, men stikk i strid med demokratisk vedtatte planer. Tillitvekkende og troverdig dekning?
Rekken av slike saker er sikkert lengre enn de få eksemplene ovenfor. Saklig nyhetsdekning og debatt viker for det som på journalistspråket kalles "vinkling", noe som i realiteten er fordreining og manipulering, brukt til å fremme avisens eget syn og salgstall.
Slik Adressa har fremstått, tror vi ikke lenger på dere når dere skriver om utbyggingssaker og byutvikling. Dere er ikke lenger pålitelige. Adressa står overfor et problem: Leserne er i ferd med å miste tilliten til dere.
Derfor trekker aktører som kunne ha bidratt til innsikt og debatt seg unna. De som fortsatt velger å henvende seg til Adressa og som lettest kommer til orde, er gjerne naboer som ønsker å fremstå som den lille mann i kampen mot den store utbyggeren. Slikt stoff selger. Men blir det debatt av det?
Kjære Adressa, å bygge opp igjen tilliten vil ta tid og kreve stor dyktighet av dere, men vi er mange som ønsker at dere prøver likevel. For å klare det, kreves et større format. Intellektuelt og journalistisk format, vel og merke. Det kreves kvalitet og pålitelighet. Forvalt deres lokale monopol med ansvarlighet.
Jeg har mange med meg blant byens politikere, bygningsmyndigheter, byggebransje og lesere når jeg med den største oppriktighet ønsker dere: Lykke til!