Arkitektnytt

Derfor vil jeg tone flagg om fremtidig organisering og utdype hvorfor jeg mener «NAL sliter»:

 

Utgangspunkt

Jeg er prinsipielt for en felles organisasjon, den kan ta flere former, men nå bør vi gjøre det beste ut av det forslaget som foreligger, ellers legger vi ut på en tur som kan bli ganske lang!

• Vi er tre små faggrupper med ganske like utfordringer som lett drukner i larmen fra mer ressurssterke interesser.
• Vi har nytte av et felles talerør overfor omverdenen og et forum for å utvikle våre faglige interesser
• Fagene våre ligger tettere opp mot hverandre enn de ulike ingeniørfagene som er organisert i TEKNA og RIF.
• Vi jobber tett sammen i prosjekter, firmaer eller offentlige etater, 
• Likheten er med andre ord større enn forskjellene. Vi må ikke forsvinne under radaren i samfunnsdebattene.

Organisering

• Interessegrupper og nettverk. En felles organisasjon styrkes ved å gi rom for å utvikle særinteresser i form av sentrale faglige nettverk og lokale grupper. Antakelig vil det være grunnlag for adskillig flere enn dagens tre yrkeskategorier. Disse kan i fremtiden bli bærebjelker for organisasjonen og sentra for å utvikle ny kompetanse.
• Blandet representasjon. Et utvidet representantskap kan være positivt hvis det bidrar til å sikre at alle yrkesgrupper og ulike interessegrupper og markante enkeltpersoner uten styreposisjoner er representert. Dette må skje innen rammer der alle kan pålegges ansvar og måles etter resultatene.
• Ikke flere RS møter. Flere representantskapsmøter er neppe noen løsning. Det viktigste er ikke hvor ofte RS møtes, men hvilke temaer som tas opp og hvor godt forberedt de er. Antall årlige møter ble for tjue år siden redusert fra to til ett fordi forberedelsene tok for mye tid fra annet arbeid og diskusjonene på møtene gjerne ble repriser fra forrige gang.
• Mer ressurser lokalt. En felles organisasjon må være en ny giv for å styrke synligheten lokalt. Lokalforeningene kan få en sterkere rolle på sitt sted om de tar opp viktige forhold i sitt område, knytter bånd til andre interesser og aktører og skaper bredere debatter om viktige spørsmål i sitt lokalområde. Her er mye å lære av Norsk Form /DogAs tidligere arbeid. Vi kan styrke foreningene ved å skaffe sentrale foredragsholdere også til lokalforeningene. Viktigst av alt er å tilføre ressurser slik at lokalforeningene kan ha en lønnet person på deltid for å lede arbeidet.

Slitasjen

Ingen kan imøtegå Pål Stephensen om at det gjøres mye som er bra og riktig. Slitasjen som oppleves kommer ikke bare av feil i ledelsen eller av organisasjonssaken.

• Slitasjen kommer til dels av at organisasjonens karakter og stilling i et samfunn der styring og innflytelse i stor grad avgjøres innen trekanten myndigheter, fagforeninger og bransjeorganisasjoner. Her har fagideelle organisasjoner vansker med å passe inn fordi målet først og fremst er å ivareta arkitekturens og ikke arkitektenes interesser.
• Slik sett er Arkitektbedriftene og AFAG i en annen situasjon: Deres oppgaver er å ivareta materielle interesser seg imellom, overfor myndigheter og resten av byggesektoren på områder som lovverkets innhold, sentral godkjenning, bransjeregistre etc. på bakgrunn av vår rolle i den samfunnsmessige produksjonen 

Prioriteringer

• For en fagideell organisasjon er det langsiktig opplysnings- og påvirkningsarbeid som må stå i fokus. Informasjon, skolering og faglig meningsbrytning gjennom utstillinger, premier, kurs, utvikling av nye kompetanseområder blir det vesentlige. Akademiet, bibliotek, publikasjoner, kurs og møter, nettsider, registre etc. er de viktigste formidlingsområdene. Målgruppene er både offentligheten, «folk flest» og egne medlemmer.    
• En så liten yrkesgruppe som vår må prioritere midler og innsats. NAL møter et økende press fra medlemmer som synes de samlede kontingentene er høye. Mange unge arkitekter prioriterer AFAG fordi det gir uttelling i forsikringer, bedre lån, lavere rente, lønn og arbeidsavtaler. Vi må forvente at oppgavene fremover må løses med færre ressurser hentet fra kontingent og flere fra prosjektbistand og andre mer flyktige kilder. Kan hende vil det bety at mer må gjøres av færre personer. 

Politikken

Den fremtidige organisasjonen, felles eller ikke, bør være strengt fagideell, basert på kunnskapsformidling lokalforeninger, faglige nettverk, akademi, bibliotek, prosjekter for kompetanseutvikling, noen arkitektkonkurranser, tidsskrifter, og publikasjoner. 

• Organisasjonen må fokusere på hva som kommer; kommentere offentlige planer og høringsutkast og diskutere samfunnsutviklingen ut i fra målet om en god arkitektur på alle områder.
• Mye tyder på at vi går turbulente tider i møte. Mangelen på langsiktige oppdrag og fast arbeid preger byggenæringen mer og mer og er i økende grad også situasjonen for arkitekter utenfor våre grenser. Det kan også skje her. I første omgang blir dette utfordringer for Arkitektbedriftene og AFAG, men etter hvert kan det få betydning også for den fagideelle organisasjonen; kommer den, eller de frivillige nettverkene til å erstatte arbeidsplassene som våre mest stabile faglige tilknyttinger mens tilknyttingen til de enkelte arkitektkontorene blir mer prosjektbasert, eller vil noe helt annet skje? 

Med vennlig hilsen, Ketil Moe