Dårlig grunnlag for debatt
Arkitektnytt 10/10 stiller i sin leder spørsmål ved Husbankens evne og vilje til å være et nasjonalt kompetansesenter for byggeskikk. Artikkelen etterlater et inntrykk av at alle arkitekter flykter fra Husbanken, og at Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har funnet det nødvendig å skjerpe bestillingen knyttet til byggeskikk i tildelingsbrevet som styrer Husbankens virksomhet.
Det er interessant med en debatt om innholdet i begrepet byggeskikk og måten Husbanken forvalter sin rolle på, men Arkitektnytt starter debatten på haltende grunnlag. Uten konkrete kildehenvisninger fremmes en rekke påstander som i beste fall skyldes dårlig kildekritikk eller ensidig kildebruk. Innholdet i artikkelen er av en slik karakter at Husbanken burde fått anledning til samtidig tilsvar, og dermed mulighet til å rydde en del misforståelser av veien.
Den største misforståelsen i artikkelen er at KRD skal ha skjerpet bestillingen knyttet til byggeskikk i Husbankens tildelingsbrev for 2010 fordi arbeidet med byggeskikk i Husbanken etter artikkelforfatterens utsagn har «dødd ut». Dette stemmer overhodet ikke. Aktiviteten de senere år har vært betydelig, med hovedvekt på sekretariatsarbeidet for Statens Byggeskikkpris, områdeløft i Groruddalen, BLEST-programmet og by- og arkitekturprogrammet FutureBuilt. I tillegg kommer en rekke enkeltprosjekter som har bidratt til betydelig kompetanseutvikling både hos Husbanken og hos våre samarbeidspartnere. Alt dette er godt dokumentert, ikke minst i rapporten om byggeskikkarbeidet de seneste årene, som er nevnt i lederartikkelen.
Artikkelforfatteren har derimot rett i at Husbanken i 2010 først og fremst er en boligsosial aktør. I tildelingsbrevet fra KRD slås det ettertrykkelig fast at vår viktigste oppgave er å bistå kommunene i deres arbeid med å bosette vanskeligstilte på boligmarkedet.
Dernest skal vi bidra til at det bygges flere boliger med universell utforming og gode miljøkvaliteter. Dette har vært den boligpolitiske hovedlinjen i Norge i mange år, og Husbanken har over tid jobbet med å omstille organisasjonen for å kunne løse de boligsosiale oppgavene best mulig.
Noen arkitekter har forlatt Husbanken, men de fleste er hos oss fortsatt, og løser sine oppgaver på konstruktivt og svært kompetent vis. Når Arkitektnytt insinuerer at vi mangler fagpersoner som kan noe om byggeskikk, anser vi påstanden som fornærmende for de i Husbanken med arkitektfaglig utdannelse og bakgrunn.
I arbeidet med byggeskikk setter vi inn ressursene der vi mener de har best effekt. For å utvikle rollen som nasjonalt kompetansesenter, er formidling via internett avgjørende viktig. Derfor jobber vi nå med å bygge opp nye sider om byggeskikk på husbanken.no. Et eksempel på et nytt verktøy som skal ut på nettet, er et samordningsverktøy for estetisk utvikling som SINTEF utvikler på oppdrag fra Husbanken.
Om Arkitektnytt synes arbeidet som er gjort så langt er av dårlig kvalitet og utviklingen går for sakte, er det redaktørens privilegium å hevde dette. Det er imidlertid ikke god presseskikk eller godt journalistisk håndverk å bruke lederplass til å fremme påstander uten at Husbanken får kommentere dem. Vi deltar gjerne i en debatt om byggeskikk og Husbankens rolle på dette området, men da bør diskusjonen være basert på fakta og åpne kilder, ikke synsing og udokumenterte påstander. ?
Are Sauren leder kommunikasjonsstaben på strategikontoret til Husbanken.