Arkitektnytt

Ikke så langt derfra ligger et bygg jeg kom borti for noen år siden, da det var under oppføring. En direktør for et tidligere eierselskap hadde fastlagt at innetemperaturen aldri skulle overstige 23 grader
.
Det ble fulgt i den videre planlegging.

Ventilasjonsingeniøren hadde straks satt i gang prosjekteringen av et kjøleanlegg for lufttilførsel til den lukkede, støyskjermede bygning.

Han kom ikke langt i beregningene før han med den foreslåtte fasadeløsning forlangte solreflekterende glass i alle vinduer. Etter de deretter oppgitte data var han fremdeles ikke tilfreds, og fortsatte kravene med utvendige, automatisk styrte persienner.

Elektrokonsulenten fant da at lysnivået ble så lavt at han måtte øke den kunstige belysning. Ventilasjonskonsulenten beregnet deretter at den økede energitilførselen hevet innetemperaturen så mye at kjøletak var nødvendig.

I det ferdige bygg sitter antagelig de arbeidede en vakker sommerens solskinnsdag innlukket bak mørkt tillukkede vinduer med blendende luxflater i en kjølig luftstrøm langs bena, utjevnet av strålekulden mot hodet, men hvor termometeret aldri viser mer enn 23 grader. Hva det skulle vise om vinteren og hvordan dette skulle oppnås, vet jeg ikke, jeg sluttet før det.

Dette bygget likner ikke i noe det nye bygget i Bjørvika, verken i forholdet glass-/fasadeareal eller fasade-/gulvareal.

For selvfølgelig er det funnet opp langt flere tekniske knep siden innføringen av vedovnen enn solreflekterende glass, utvendige persienner, ventilasjonsanlegg og kjøletak, og sommertemperaturen må vel kunne aksepteres mer sydlandsk enn 23 grader. I tillegg kan jo eventuelt fleksitiden for de fremtidig beskjeftigede i huset forlenges, slik at sommerferien går nær over i vinterferien.

Men kanskje jeg tar feil, kanskje det er noe helt annet som er under oppføring? Kanskje det er solfangeren til energiverket for Bjørvika?