Arkitektnytt

Vi har 44 000 km fylkesvei i Norge. Sammen utgjør de essensielle forbindelser mellom der folk bor, jobber og ferierer. Fylkesveiene er gjenstand for vakre reiseopplevelser i hele landet. Få ting kan måles med en biltur om sommeren når vi er i feriemodus og landskapet viser seg fra sin beste side. Samtidig utgjør fylkesveien et hverdagslandskap som forteller en annen historie, om rasfarlig terreng, smale veier og hullete asfalt.

Forenklet sagt har vedlikeholdet vært underfinansiert i lang tid, med de verste følgene det medfører for stedsutvikling, trafikksikkerhet og reiseopplevelse. Derfor bør regjeringen bør prioritere å innhente vedlikeholdsetterslepet i ny Nasjonal transportplan. Da er det samtidig mulig å ruste opp fylkesveiene med mål om å redusere CO2-utslipp og styrke natur- og kulturverdier.

Så hva om vi plantet alleer langs fylkesveiene våre som en del av en helhetlig opprustning av disse? Alleer har lange tradisjoner i Norge, og har vært utnyttet som en ressurs der de har vært etablert. Trærne var viktige for orientering i tåke. Samtidig beskyttet trærne de reisende for været. Alleene gav også fôr til husdyr, frukt og trevirke. De var så viktige at man fikk høye bøter om man forårsaket skade på trærne.

På 1960-ble de siste alleene ofret for høyere veistandard. I dag har vi kun noen få kuriositeter igjen. Alleer og trerekker har sakte fått en reinkarnasjon i byene, men er stort sett ignorert som virkemiddel i veiplanlegging utenfor bebygde strøk. Kanskje er det hensynet til trafikksikkerhet eller muligens handler det om finansieringsviljen. Uansett er alléer et uvurderlig bidrag til natur- og kulturverdier.

Et lite regnestykke viser at det er et stort potensial i igjen å bruke alleer langs veiene våre. Hvis omlag halvparten av veistrekningene plantes med allétrær, vil det gi rom for 5 millioner trær. Vi kan ta utgangspunkt i at hvert tre vil binde ca. 1 tonn CO2 gjennom sin levetid. Alleene vil med det bidra til å trekke 5 millioner tonn CO2 ut av atmosfæren, et reelt bidrag om man tenker på Norges årlige utslipp på 50 mill tonn CO2 i 2019.

Sammen med nytt asfaltdekke, trafikksikkerhetstiltak og rassikring vil anleggelse av alleene i seg selv være en liten oppgave, men en bidragsyter til noe de tre første tiltakene ikke kan bidra til. Alleene vil bidra til å gjøre opp for tap av natur langs veiene. Trærne vil fungere som grønne korridorer for fugler og insekter. De grønne kvalitetene kan også restaurere tapte kulturhistoriske verdier og øke reiseopplevelsen. På den måten vil flere benytte seg av fylkesveiene og skape nye muligheter for stedsutvikling.

Når vi nå snur alle steiner for finne løsninger for det grønne skiftet, kan vi benytte oss av muligheten til å plante noen trær på veien dit. Tidligere generasjoner så verdien av dette, og nå er tiden inne for å gjøre opp for alle trærne som ble hugget til fordel for nye veier. Bilen er et fantastisk virkemiddel for å bruke og oppleve Norge. Jeg ser frem til å sette meg i elbilen og kruse langs fylkesveien under et grønt løvtak hvor fuglene synger og CO2-en fanges. Da kan samtidig fylkesveien bli en drivkraft for miljø og utvikling.