Arkitektnytt

Anført av Hamar-ordføreren har seks gårdbrukere i byens omland gått sammen i et selskap som bygger lager i låver, fjøs og uthus, kunne Hamar Arbeiderblad meddele her forleden. Det dreier seg om lagerrom fra 8 til 24 kubikkmeter, både uisolerte og klimakontrollerte.

Kundene er byfolk, mest private, men også bedrifter. Populariteten skyldes, fortsatt ifølge avisa, at lagerleie på bygda er mye billigere enn i byen. Så det lønner seg, tross lenger kjøreavstand.
Sett i historisk sammenheng er det interessant å bemerke at det som en gang var en viktig basis for urban utvikling, nettopp var lagerfunksjonene. Jevnfør alle gamle butikker som heter noe på «magasin», eksempelvis Christiania Glasmagasin. Eller fundamentet for de fleste av våre kjøpsteder, nemlig et ladested. Et tettsted kunne simpelthen ikke fungere som kjøpstad uten omfattende lagerfunksjoner. Nå er det ikke plass til dem lenger.

I dag flyttes de ut på bygda, enten til tomme låver eller til trailere på landevegen. Og siden så vel trailerne som vanlige butikkunder hele tiden får større og større problemer med å parkere i byen, følger kjøpmennene med ut på bygda, for både å kunne betjene disse næringens mobile lagerenhetene på hjul – og sine kunder.

Samtidig flytter også en annen av byens tradisjonelle basisfunksjoner, håndverksbedriftene, ut av byen. Gjerne til omlandets tomme låver. I øyeblikket er det vel på Jæren denne utviklingen er kommet lengst.

Har du øynene med deg, ser du over tid at byen som fysisk fenomen så å si umerkelig endrer seg. Mens vi øder våre krefter på Bjørvika, på for eksempel boligfortetting, i den tro at vi driver byutvikling, eser byen i all stillhet utover sine grenser. I de merkeligste former.