Brochmann her og Brochmann der
Her har jeg vært før. Det var følelsen jeg fikk da jeg leste Gaute Brockmanns omtale av min bok Arkitekt Lars Backer og hans tid i Morgenbladet 16/16, og deretter hans anmeldelse (Arkitektnytt 4/16) av utstillingen om samme emne.
Dette minner om vinteren 2013. Det er ikke helt likt, men aktøren og stemningsleiet er det samme.
For tre år siden var Gaute Brochmann redaktør av Arkitektnytt, og i slutten av januar 2013 publiserte han et temanummer om Nasjonalmuseets Vestbaneprosjekt. Der forklarte landskapsarkitekt Nina Marie Andersen at museumsbygningen ville gi omgivelsene dødsstøtet. Så fulgte Arkitektnytts journalist Mette Svensen opp med et innlegg i Aftenposten 1. februar der hun gjentok mye av det samme. Og en uke senere resirkulerte Brochmann tilsvarende argumenter i Morgenbladet i et voldsomt angrep på Nasjonalmuseets byggeplaner. På den tiden var jeg brukerkoordinator for Nasjonalmuseets byggeprosjekt, og det ble en travel tid hvor Brochmanns kampanje skulle besvares.
Likheten mellom Brochmanns Vestbanekampanje i 2013 og Backer-anmeldelsene i 2016 er heftigheten i utkjøret og den svake kontakten med stoffet som skal vurderes. Forskjellen er at Brochmann denne gang er positiv til Lars Backer-utstillingen, men negativ til boken. Den er skravlete og utflytende og drukner leserne i svulstig hyllest og digresjoner. Utstillingen er derimot en vellykket kraftprestasjon, men også den mangler kritisk utdyping av Backers liv og virke.
Brochmann spør: «Hvor er provene på tvil og de forkastede skissene som er igjen etter alle store kunstnere?» Men er det riktig at alle store kunstnere tar vare på forkastede skisser? Kritiserer Brochmann Lars Backer for ikke å ha gjort det eller meg for ikke å ha funnet dem?
De er i alle fall ikke i hans tegningssamling i Nasjonalmuseet. Men der det er mulig, viser vi hvordan et prosjekt gjennomgår flere faser (Museet i Stavanger, Villa Frithjof Larsen og Ekebergrestauranten), men det oppdager tydeligvis ikke Brochmann.
Brochmann spør: «Hvor er Backers brev og dagboknotater?» Hva slags spørsmål er dette? Kjenner Brochmann til at det fins dagboknotater etter Lars Backer? Hadde de eksistert, ville de selvsagt vært en viktig kilde som jeg hadde benyttet for alt de var verd. Etterlysningen av Lars Backers brev viser hvor overfladisk Brochmann har lest boken. De eneste brevene vi har etter ham, er de han skrev til sin forlovede, Elsa Mustad. De siteres det flittig fra i boken, og i forordet blir de oppgitt som en viktig kilde.
Nettopp brevene er vesentlige fordi vi her kommer ham nærmere, og det blir mulig å nyansere bildet av personen. Vi ser ham som en mann som er ganske styrende overfor sin forlovede, og at han er på linje med tidens antisemittisme. Dette passer vel ikke helt inn i Brochmanns karakterisering av boken som et heltekvad?
En annen ting er at for sin samtid var Lars Backer uten tvil en helteskikkelse. I tillegg til å være en glimrende arkitekt kan det ikke underslås at han var en atlet med en karismatisk personlighet. (Erik Rudeng har kalt ham arkitekturens Fridtjof Nansen.) Per Krohgs gnistrende portrett og de mange nekrologene viser hvilken enestående posisjon Lars Backer hadde da han døde. Det var et år etter at Ekebergrestauranten sto ferdig. Den var resultatet av en konkurranse Lars Backer vant med et utkast som hadde mottoet «Den nye tid». Det er derfor ikke merkelig at Aftenpostens nekrolog omtaler han som «Den nye tids mann». Når jeg bruker denne formuleringen som overskrift på bokens første kapittel, som nettopp behandler samtidens vurdering av Lars Backer, mener Brochmann at jeg er melodramatisk.
Det er riktig at boken og utstillingen inneholder mye mer stoff enn det som går direkte på hovedpersonen. Faren, den viktige arkitekten Herman Major Backer, som er lite omtalt tidligere, får to kapitler i boken. Faren studerte i Dresden, og derfor redegjør jeg for hva slags lærested han var ved, og hvilke kvaliteter byen hadde. Jeg gjør noe tilsvarende med Lars Backer da han oppholdt seg i Stockholm og London. Hvilken arkitektur var det han møtte på disse stedene? Boken inneholder også mange andre tilleggsinformasjoner. Gaute Brochmann i Morgenbladet og Kåre Bulie i D2 synes det blir for mye av den slags. Dem om det. Ingenting jeg har skrevet har gitt så mange og begeistrede tilbakemeldinger som boken om Lars Backer.