Arkitektnytt

Endelig er sommeren over, og vi kan gå i gang med en ny runde med debatt utover høsten, om kvalitet i boligmarkedet. Jeg vil i den forbindelse minne om et moment som til stadighet utelates helt i debatten: Folkene som kjøper boligene prioriterer ikke kvalitet.

Boligkjøpere flest i dette landet vil ha mest mulig kvadratmeter til en lavest mulig pris. Dette vet boligutviklerne, og det er det de tilbyr. Mellom boligutviklerne og boligkjøpere er arkitektene. Arkitektene vil ha mer kvalitet inn i boligene. Det være seg større takhøyde, mer vindusareal og utsikt, naturlige og robuste materialer, med mer. Men folk vil ikke ha dette.

Arkitektene sier ofte at folk ikke vet bedre. At folk egentlig gjerne skulle hatt kvalitet, men at de av ulike årsaker ikke får den kvaliteten. Det er meget mulig arkitektene har rett.

Nordmenn elsker frossenpizza. Det er meget mulig at næringsekspertene og gourmetkokkene har rett i at det er både billigere og sunnere å lage pizza selv, av så latterlig vanlige råvarer som mel, tomat og ost. Det er meget mulig folk egentlig liker hjemmelaget pizza bedre enn frossenpizza, men at de av ulike årsaker likevel velger frossenpizza. Det handler om hvordan man prioriterer. Folk flest prioriterer ikke å lage hjemmelaget pizza og de prioriterer ikke boliger med kvalitet.

På mitt kontor er det ikke hver dag det kommer inn kunder som spiser hjemmelaget pizza og ber om arkitektur med kvalitet. Jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har sittet og forsøkt med hele min sjel å overbevise ordinære folk om at kvalitet er viktig. De vil ikke ha det. Joda, hvis de hadde ubegrensede midler. Men det har de ikke, og da vil de ha mest mulig kvadratmeter for lavest mulig pris. Det er sånn de prioriterer.

Selv konfrontert med en engasjert arkitekt som kan dokumentere hvordan de naturlige materialene kan koste nesten det samme som den hvite gipsen, og at den ekstra takhøyden kan koste nesten det samme som standard takhøyde hvis man kniper inn bittelitt på arealet, selv da vil ikke folk bytte bort lav takhøyde og hvit gips for noe i verden. Hva er det da vi forventer av boligutviklerne?

Jeg er dypt takknemlig for de ernæringsekspertene og gourmetkokkene som bruker av tiden sin til å kjempe for at folk flest skal innse hvor mye bedre hjemmelaget pizza er enn frossenpizza. Men det hjelper lite å klage på frossenpizzaprodusentene. De lager bare det folk vil ha.

Jeg er også dypt takknemlig for de arkitektene som bruker av tiden sin til å kjempe for at folk flest skal innse hvor viktig kvalitet er i boliger. Men det hjelper lite å klage på boligutviklerne. De lager bare det folk vil ha.

I et liberalt samfunn som Norge, et samfunn som de stort sett liberalt orienterte arkitektene trives godt i, er det sjokkerende hvor mye tvang arkitektene ofte foreslår å ta i bruk for å sikre kvalitet i boliger. Det mases om at staten må gripe inn og sikre kvalitet, kommunene må gripe inn og sikre kvalitet, og boligutviklerne må stilles til ansvar.

Norge er heldigvis ikke USA, og noe overformynderi har vi godt av. Men man bør ikke ty til overformynderiet før man har tatt ordentlig innover seg at de som virkelig sitter med et ansvar her, er boligkjøperne som bare skal ha flest mulig kvadratmeter med hvit gips og lav takhøyde.