Arkitektnytt

Kritikken er etter OBOS sitt syn fullstendig forfeilet. Boligpolitikk er grunnleggende velferdspolitikk der primærmålet må være å skaffe mennesker et hjem som skaper trygge og gode livsrammer. Mange enkeltmennesker og familier i vårt samfunn har i dag utfordringer med å skaffe seg en bolig overhodet, og i alle fall en som er tilpasset deres livssituasjon.

Hvorfor er så OBOS og andre utbyggere så opptatt av høyere utnyttelse og kritiske til kravene som er innført for nye boliger i det siste, som for eksempel tilgjengelighet? Vi ønsker å ta et ansvar og synliggjøre hvilke faktorer som politikerne faktisk kan gjøre noe med, dersom de ønsker å stagge boligprisene. Boligpriser er som alle andre priser drevet av grunnleggende mekanismer for tilbud og etterspørsel, samt økte kostnader. I Norge i dag øker byggekostnadene som en følge av økte krav blant annet til tilgjengelighet, og tomteprisene går opp som følge av knapphet på byggeklare tomter og treg offentlig saksbehandling. I en situasjon der befolkningen vokser så sterkt som den gjør, tilbudet av nye boliger i forhold til veksten er altfor lavt, og kjøpekraften for 80–90 prosent av befolkningen er svært god, kan disse økte kostnadene legges på boligkjøperne fordi flertallet av kjøperne er villige til betale merkostnadene for å få et sted å bo eller for å investere. For de 10–20 prosent som faller utenfor, blir målet om en egen bolig fjernere og fjernere. De blir tvunget inn i en mindre og mer uhensiktsmessig bolig, eller inn på et leiemarked drevet av kyniske kapitalister, eller småsparere som melker den siste krona på ekstraleiligheten, eller nedslitte kommunale leiegårder. Dette er etter vårt syn vesentlig mer usosialt enn om antall leiligheter som skal tilrettelegges for funksjonshemmede, reduseres fra 100 prosent til 70 prosent av leilighetene i et prosjekt.

Vårt sosiale svar til politikerne er at de må sørge for å skaffe nok byggeklare tomter slik at tomteprisene går ned. I Oslo vil det å skaffe flere tomter i en by med fjordgrenser, markagrenser og villaområdegrenser være umulig uten å bygge høyere og tettere. Samtidig må man justere på enkelte regler i regelverket slik at de boligene som faktisk bygges, ikke blir unødvendig dyre, eksempelvis ved at ikke alle boliger i et prosjekt behøver å være tilgjengelige for funksjonshemmede. OBOS står på sin side klar til å ta sin del av ansvaret ved å investere våre egne overskudd i å bygge nye boliger med all den risiko det innebærer.

Det er til syvende og sist markedet, det vil si den enkelte familie som vurderer å kjøpe bolig, som avgjør hvorvidt det blir bygget boliger eller ikke. For de fleste er prisen et av de aller viktigste kriteriene. Dersom boligprisene blir for høye i forhold til betalingsviljen og evnen, så vil det heller ikke bli solgt nok boliger, og boligbyggingen stopper opp. Derfor må også de som bestemmer se at ethvert krav som fordyrer boligene, vil kunne være negativt i forhold til å sikre den alminnelige boligforsyningen som en del av norsk velferdspolitikk.

OBOS og andre seriøse utbyggere er vel så opptatt som artikkelforfatterne av å skape gode boområder. Derfor bruker vi også store ressurser, både internt og blant de best skolerte arkitektene og rådgiverne som er å finne, til å skape gode boliger og uterom. Vi som alle andre kan selvsagt bli bedre, og derfor forbedrer vi også produktene våre år for år. Et svar på om vi har maktet å skape gode og attraktive bomiljøer, får vi når boligene våre legges ut for salg. Det er ikke bolignød som får mennesker til å kjøpe i våre prosjekter til priser mellom 40 000 og 50 000 pr. kvadratmeter, men snarere at man synes boligene har riktig beliggenhet, riktig kvalitet og riktig pris.

Et annet svar får vi også når folk forteller oss at de trives, slik vi stadig opplever. I 2011 var det 800 familier som valgte å gjøre en av sine livs største investeringer i boliger og bomiljøer som OBOS har utviklet og skapt. Det er vi stolte av, og det forplikter oss til å gjøre en god jobb videre.