Blåseinstrumenter på kontorplassen
Vi kjenner alle til begreper som arealeffektivitet og energieffektivitet. Med våre klima- og ressursutfordringer er det viktig å strekke seg enda lenger, og jeg vil derfor lansere begrepet tidseffektivitet. Tidseffektivitet for et bygg sier noe om hvor effektivt vi utnytter arealer over tid.
La meg presentere et eksempel: Jeg var nylig med på å tegne et kontorbygg med faste kontorplasser. Jeg regnet på tidseffektiviteten på en arbeidsplass. Arbeidstiden for de fleste er åtte timer om dagen, fem dager i uken, 48 uker i året. Årlig er man da på jobb i 1920 timer.
I løpet av et år kan vi kanskje anta at man er borte fra den faste kontorplassen minst 20 prosent av tiden. Denne tiden brukes for eksempel i møter, på befaring, på kurs eller hjemme på grunn av sykdom. Tidseffektiviteten for en fast kontorplass ligger på ca. 1535 timer – altså ca. 17.5 prosent av et år.
Her finnes det et enormt potensial for forbedring. Dersom man dobler tidseffektiviteten av et areal kan man halvere det som bygges, og dermed spare miljøet for påkjenning. For å nå et slikt mål, må vi tenke nytt og annerledes.
Kanskje burde alle med kontorplass jobbe i skift? Ett alternativ er at halvparten jobber hjemme, annenhver dag. Et annet alternativ er at noen tar dagskiftet til kl. 16, mens andre jobber kveldsskift fram til midnatt. Kveldsskift vil passe fint for B-mennesker. De mest ambisiøse, som ønsker å bruke mye tid på jobb, kan med fordel flytte inn på kontoret. Da slipper de å betale husleie, og får kort vei til jobb.
Vi kan også tenke nye tanker om flerbruk. Kulturskole for barn i kontorbygg? Da er det viktig at kontorfolket rydder bort konfidensielle dokumenter før 300 barn overtar plassen med akvarellmaling og blåseinstrumenter.
Bærekraft oppfordrer oss til å tenke helhetlig og til å effektivisere bygningsmassen på nye måter. Vi kunne for eksempel kartlegge de ressursene som allerede finnes i eksisterende bygg og etablere nettbaserte tjenester for deling og utleie av arealer.
Det er på tide at vi ser på plass som en ressurs i mye større grad, og at vi vurderer alternativer for hvordan denne ressursen kan utnyttes bedre