Arkitektnytt

Schweigaards gate på Grønland er i prosessen av et områdeløft. En del av gata er allerede oppgradert, og har gitt plass til aktører som Bane Nor og VY. Mindre selskaper må gjerne vike for å gjøre plass til store aktører. Landbrukskvartalet er det neste området som skal oppgraderes, men har en rik historie som kan risikere å forsvinne. Derfor må vi tenke før vi gjør, både for å bevare historie og kultur.

Landbrukskvartalet har en lang historie som produksjonssted for meieriprodukter, og har gjennom årene vært hjem for mange landbrukssentrerte bedrifter, som Norges Bondelag. Meieriproduksjonen i Landbrukskvartalet pågikk fra 1911 til 1976, og bygningene vi ser i dag viser også at dette har vært et produksjonsområde (Asplin Ramm, 2021).

Historie og kultur er det som knytter folk til et område. Jeg er selv fra en mindre kommune, og tanken på jordbruk og tradisjon appellerer til meg. Besteforeldrene mine var jordbrukere, og jeg liker fortsatt å være på den koselige familiegården selv om det ikke er produksjon der lenger. Gården har mye historie og har en sentimental verdi for meg. Derfor føler jeg meg også hjemme i atmosfæren til Grønlands Landbrukskvartal. Dersom man opprettholder essensen av dette gamle produksjonsområdet kan det hjelpe med å knytte sammen bygd og by, i tillegg til å holde kulturarven levende.

Asplin Ramm, Norges Bondelag og Vedal står bak planforslagene ved Landbrukskvartalet. De første planene ble kritisert. De ville bygge høyt, rive ned eksisterende arkitektur og å bygge helt inn til Schweigaards gate istedenfor å holde området åpent (Plan- og Bygningsetaten, 2021).

Plan- og bygningsetaten og byantikvaren har kommet med egne forslag om hvordan man skal oppgradere Landbrukskvartalet. Dette innebærer for eksempel å bygge lavt og å bevare eksisterende bygninger. De siste planene om Landbrukskvartalet innebærer en kombinasjon av boliger, butikker, kultur, kontorer, et hotell og rekreasjonsområder. De ønsker å lage et multifunksjonelt område hvor industrihistorien er fremmet, og hvor deler av gamle bygninger også beholdes for å bevare kulturmiljøet. Det skal være et åpent og inviterende område for alle (Plan- og Bygningsetaten, 2021).

Når det kommer til Landbrukskvartalet må man tenke nytt samtidig som gammelt. Det er nødvendig med en balanse mellom å på den ene siden oppgradere utdaterte bygninger og infrastruktur, og på den andre siden også tenke på historie- og kulturbevaring. Om man kan bevare noen originale bygninger, og kanskje til og med ta vare på hvete-skiltet på toppen av C-bygget, som fungerer som et landemerke, kan kvartalet holde på enda mer av sin historiske sjarm.

Dette ville ivaretatt opplevelsen av historien denne delen av Grønland har. Et landbrukssentrert kvartal i Schweigaards gate med mindre bedrifter kunne også vært med på å dele opp de kapitaltunge bedriftene som holder til her. Vi ser mye ny arkitektur som huser store aktører som nå dominerer området.

Det er viktig å holde fokus på bygulvet og på hvordan Landbrukskvartalet skal kunne gi noe tilbake til dem som besøker området. Dette kan være i form av gode opplevelser med butikker og boliger, men også å lære noe om hva som engang var der. Dette vil bringe nye mennesker til området og vil sette Landbrukskvartalet på kartet igjen.

Områdeløft er generelt en god idé, så lenge det kommer områdets identitet og menneskene der til gode. I historiske områder som Landbrukskvartalet er det viktig å holde oppgraderingene enkle, og bruke dem til å fremme stedets historie.

Etter å ha blitt kjent med både de originale og de nyeste planene for Landbrukskvartalet, har jeg fått mange tanker om hvordan mitt idealbilde for Landbrukskvartalet ser ut. Jeg ønsker å bevare landemerkene, i tillegg til å i stor grad fremme stedets historiske bakgrunn. Det må lages plass til mindre bedrifter i området, og kanskje disse også kan være med på å formidle arven Landbrukskvartalet har.

Maren Halbakken Viken
student samfunnsgeografi UiO