Arkitektnytt

I nr 7/2017 leser jeg i en usignert artikkel "Måler BIM" på side 41 at Arkitektbedriftene har utført en undersøkelse om arkitekters bruk av BIM.
BIM sees på som et svært effektivt arbeid for å redusere feil. Det gir bedre styring og forenkler arbeidet mener mange arkitekter i følge undersøkelsen.
Undersøkelsen viser også at det er et sterkt behov for etterutdanning innen BIM.

Når 10% av de spurte arkitektene svarer at nyutdannete arkitekter kan BIM godt, må man vel spørre seg om det i tillegg til etterutdanning kanskje også trengs en kraftig justering av selve arkitektutdanningen?

Arkitektene mener at bruk av BIM ikke honoreres godt nok. Jeg skal ikke påstå at jeg har nok erfaring til å påstå at dette ikke stemmer. Men ut fra mitt møte med diverse arkitektkontor, virker det som om mange, kanskje et flertall av arkitektene ønsker seg tilbake til penn, papir, kullstift og arkitektmodeller. Man synes at den digitale hverdagen er et hinder for å uttrykke seg kunstnerisk. BIM blir et nødvendig onde for å klare dagens krav.

Kunne man tenke seg at en mer grunnleggende opplæring i digitale verktøy gjennom arkitektutdanningen ville få de nyutdannete til å ønske å bruke relevante digitale verktøy, ikke bare som et nødvendig onde, men virtuost, som et nytt og skapende verktøy?

Med den gunstige bivirkningen for de eldre arkitektene at de kan konsentrere seg om en skapende analog prosess, mens de unge må 3D-modellere ideene og sette dem ut i en digital (og deretter fysisk) virkelighet.

Og når det går en generasjon, så vil BIM og digitale verktøy være en like naturlig del av den skapende prosessen som skissetegning og fysiske modeller er i dag. 
Jeg bare spør. Takk for et interessant magasin.

Ingolf Sundfør, teamleder BIM-tekniker, Fagskolen Oslo Akershus