Avsluttende svar til Grønvold
I et nytt tilsvar 18. mars undres Ulf Grønvold over det han oppfatter som stemningsendring fra min første kritikk ”Vestbanesåret”. Dette skiftet er ikke annet enn et forsøk på å forholde meg til hans første tilsvar og konsentrere meg om uenighetene.
Jeg har ikke, som Grønvold antyder, blitt dårlig behandlet av Arkitektnytts redaksjon. Ingressen er riktignok retorisk, men den inneholder et spørsmål som jeg mener er viktig at blir diskutert. Anklagen om å være unyansert burde Grønvold dessuten la fare, siden jeg i innledningen også omtaler bygget som vakkert. Jeg betviler heller ikke besøkstallene for museet eller at flere mennesker er bra for området, men det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere arkitektur. Ambisjoner for byutvikling kan ikke bare knyttes til høye besøkstall, som virker å være Grønvolds viktigste argument. Selv har jeg forholdt meg til dokumentasjonen som er tilgjengelig på Statsbyggs nettsider. Når det gjelder den nydelige hagen til det jødiske museet i Berlin, mitt såkalte ”trumfkort”, dreier det seg ikke om Garten des Exils som Grønvold antar, men Garten des Jüdiscen Museums. Det er frodig hage like innenfor hovedinngangen, som for øvrig står på Besonderes gut findens topp ti-liste over gode pikniksteder i byen.
Jeg er glad for at kritikken min har bidratt til debatt om det nye nasjonalmuseet, men diskusjonen har med Grønvolds siste innlegg gått over til å dreie seg om retorikk fremfor arkitektur. En slik debatt er etter mitt skjønn langt mindre interessant og konstruktiv, og derfor anser jeg med dette diskusjonen som avsluttet.