Arkitektnytt

President i NAL, Kim Skaara, har via det sosiale nettverket Twitter henvendt seg til utvalgte politikere i Oslo kommune der han foreslår at de «studerer nærmere» det selvinitierte forslaget til nytt Munchmuseum på Tøyen. Forslaget er utarbeidet av Fredrik Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, og ble presentert i Aftenposten og på NRK-nyhetene på tirsdag.

 

Det avgåtte styret i NAL ønsker å gi uttrykk for at vi ikke støtter Kim Skaaras utspill. Vi støtter vinneren av den allerede avholdte arkitektkonkurransen om Munch/Stenersen-museet, som NAL har gitt sin tilslutning til og oppnevnt jurymedlemmer til.

 

Redskap for å frembringe god arkitektur

Arkitektkonkurranser er en god måte å frembringe god arkitektur på. Det er også en måte å akkvirere prosjekter på, selv om den er kostbar og tidkrevende, og oddsene for å få oppdrag er lave.

 

Om forholdet mellom arkitektenes egeninnsats og mangel på forutsigbarhet for utfallet av konkurransene blir for stor, er vi redd interessen for å delta i konkurransene svekkes. Da svekkes også et av våre viktigste redskaper for å frembringe god, nytenkende arkitektur. Om Norges mål er å skape arkitektur av internasjonalt format må ikke konkurranseinstitusjonens anseelse gå tapt.

 

Omfattende faglig og økonomisk innsats

Tross høyst usikre utsikter til oppdrag, har konkurranseinstitusjonen en sterk posisjon blant arkitektene. Utallige arkitektkontorer nedlegger en omfattende faglig og økonomisk innsats i prosjekter det er stor prosentvis sannsynlighet for at de ikke vinner.

 

Deltakelse anses som en verdifull kilde til fordypning, faglig utvikling, og refleksjon. Dessuten representerer konkurransen muligheten til å måle og vise ferdigheter, og ikke minst muligheten for å akkvirere et prosjekt. For uetablerte og unge arkitekter innebærer de åpne konkurransene dessuten muligheten for innpass i oppdragsmarkedet. Mange arkitektkontorer er opprettet på bakgrunn av seier i en arkitektkonkurranse. 

 

Offentlige arkitektkonkurranser med uklare premisser

Samtidig erfarer vi at respekten for konkurranseinstituttet er utsatt. Offentlig byggherrer inviterer stadig til store internasjonale arkitektkonkurranser på uklare premisser. Det er særlig tre problemstillinger som står sentralt: Politisk avklaring av rammene for konkurransene er for dårlig. Formuleringer av konkurranseprogrammet er for utydelig. Prinsippene for tildeling av oppdrag er ikke rettferdige nok.

 

Arkitekter deltar med en formidabel ubetalt egeninnsats i arkitektkonkurranser. Hvem skal betale for tapet når bestilleren ikke realiserer prosjektene? Skal arkitektene ta regningen, eller er det vinneren som tar den?

 

Hvem skal forsvare deltakerne overfor en stor og mektig byggherre om ikke NAL gjør det på vegne av profesjonen og sine medlemmer?

 

NAL må forsvare verdien av arkitektkonkurranser

Arkitektkonkurransene bidrar til stor oppmerksomhet og interesse om våre bygde omgivelser og om vårt fag.  Derfor skal NAL være pådriver for at arrangører og byggherrer forstår verdien av å avholde konkurranse, og for at gjennomføringen ivaretar konkurransens hensikt, nemlig å frembringe gode prosjekter.

 

Da må byggherrer generelt og offentlige byggherrer spesielt, påta seg ansvar for at prosjektene som kommer til utførelse svarer til uttalte ambisjoner.  Skattebetalere og folk flest blir også tapere dersom det gis avkall på kvalitetskravene til det ferdige prosjekt.

 

Men også forbundets egne medlemmer har et stort ansvar for at gjennomføring av konkurransene samsvarer med forbundets etiske prinsipper.  Alle blir alle tapere hvis vi ikke innad opptrer kollegialt ved å forsvare retten til at vinneren av en arkitektkonkurranse får mulighet til å oppføre prosjektet.

 

NALs avgåtte styre består av Cecilie Wille, Mette Melandsø, Kurt Singstad, Dag Spangen og Kjersti Nerseth.