Arkitektnytt

Det er imponerende at Arkitekturopprøret har klart å skape et så stort engasjement om arkitektur, noe vi arkitekter må innrømme at vi ikke har klart på egen hånd. Arkitektstanden må tåle at arkitektur diskuteres utenfor våre alminnelige profesjonelle rammer og rom, og vi må tørre å ta del i denne diskusjonen.

Arkitekturopprøret har nå arrangert en avstemming om årets nybygg, både det styggeste og det vakreste. Avstemningen ble avsluttet i går og prisutdelingen skjer onsdag kveld.

På tross av ulikt utgangspunkt og noen motsetninger, så mener jeg at mange av arkitekturopprørets mål er også noe vi arkitekter kan være enig i. Så spørsmålet er: Bør vi heller jobbe sammen enn å betrakte hverandre som motstandere?

Det er lett å være skeptisk når Arkitekturopprøret kommer med lett konspirative og polariserende formuleringer om «arkitektonisk elite som undertrykker tradisjonell estetikk». Jeg skulle ønske jeg hadde den makten som de tillegger arkitektene! AO vil ha «fri bane for bygg av tradisjonell form», men sier lite hva de mener med tradisjonell. Er det sånn at en bestemt tidsepoke er det estetiske idealet? Er det kun vår egen norske byggetradisjon vi skal la oss nasjonalromantisk inspirere av? Og: er romantisering av tidligere tiders arkitektur en god ide?

Om man leser på nettsiden deres om hva Arkitekturopprøret ønsker seg for arkitektur og byplan, må jeg innrømme at jeg kan være enig i kanskje syv av deres ti punkt, selv om jeg kanskje tolker noe annet i punktene deres enn de gjør. Og ja, som vi arkitekter er opptatt av å alltid påpeke, arkitekturen handler om noe mer enn kun fasaden.

Tross dette så er poenget mitt er at vi er nok mer enige enn uenige. Så hvordan kan vi komme oss videre i denne viktige diskusjon, på en konstruktiv måte? En god start vil være å unngå polariserende retorikk som skaper likes på Facebook og Instagram, men står i veien for dialog og gode diskusjoner.

Jeg tror at det er konstruktivt om vi ser på hva Arkitekturopprøret selv ser på som vellykkede eksempler i sin kåring av årets nybygg. Hva er kvalitetene de nominerte byggene har og kan vi enes om noen konkrete kvalitetskriterier? De ti nominerte prosjektene er ulike i både skala og type, og flere av dem mener jeg de fleste arkitekter vil være enige i at er god arkitektur.

Nygaardsplassen i Fredrikstad, tegnet av Mad arkitekter, er ett av dem. Hva er det som gjør at dette prosjektet høster annerkjennelse hos både Arkitekturopprøret og «arkitekteliten»? Er det god stedstillpasning, solide og gode materialer inspirert av eksisterende bebyggelse, godt håndverk i utførelsen eller en tydelig konstruktiv logikk som kommer til utrykk i fasadens utforming? Det er også en estetisk tiltalende bruk av relieff/ornamentikk i prosjektet. Jeg tror ikke det finnes en arkitektkollega som ikke er enig i at dette er kvaliteter som karakteriserer god arkitektur – og de samme punktene finner jeg på Arkitekturopprørets ønskeliste.

Heldigvis er tiden da det fantes et dominerende dogma om hva som er «riktig» måte å forme de bygde omgivelsene, for lengst over. Det har aldri før vært større variasjon i det som bygges. Og jeg tror det er i vår alles interesse at variasjonen heller utvides enda mer, enn å innsnevres. Sånn sett er det bedre for alle at det også er rom for flere prosjekter som lar seg inspirere av det «tradisjonelle» i stedet for å for at et nytt dominerende dogme etableres.

Så lenge vi aksepterer at vi ikke nødvendigvis kan enes om alt, og heller konsentrer oss om det vi åpenbart har til felles, så bør vi jobbe sammen og ikke mot hverandre for å sette søkelys på behov for høyere kvalitet i våre bygde omgivelser.

Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund