"Arkitekturindeks"
Vurdering av arkitekturkvalitet er et vanskelig felt. Smak og behag kan diskuteres. Ideen bak ”arkitekturindeks” er å komme nærmest mulig ”sannheten” ved å gi vurderingen et bredt demokratisk grunnlag.
Idéen i korte trekk:
Hver bygning, hver gate, hver bydel, hver by får en ”arkitekturindeks”. Indeksen er en karakter (6-1) for kvalitet. Folket gir en karakter, det blir ”folkeindeksen” og fagfolk gir en karakter, det blir ”fagindeksen” eller ”proffindeksen”. Begge indekser sammen blir ”fellesindeksen”. Det blir spennende å se forholdet mellom folke- og proffindeksen. En ønskelig utvikling i den sammenheng kunne være at forskjellen blir mindre med tiden.
Kommunen kartlegger arkitekturindeksen. Alle husindekser i en gate genererer gateindeksen. Alle gateindekser i en bydel generer bydelindeksen og så videre. Indeksen gir mulighet for en spennende ”ranking” mellom gater (alle vil gjerne bo i en vakker gate), bydeler og byer. Den vil bli et signal på attraktivitet i forbindelse med valg av boligområder, næringsutvikling tomtepriser med mer.
Kommunen kartlegger også arkitekturindeksen i forbindelse med nye planområder og byggeforetak. Ønsket arkitekturindeks for et sentrumsområde kan for eksempel være høyere en for et område i periferien. Den ønskede indeksen for ny bebyggelse vil naturligvis også forholdet seg til den eksisterende bebyggelsens indeks.
Eksisterende bebyggelse presenteres med fotografier, nye planer eller byggesøknader presenteres med tegninger og eventuelt fotomontasjer. Foretak vurderes i forhold til seg selv og i forhold til sine omgivelser. For eksempel kan vurderingsskjema som hører til byggeskikksirkel (Byggforsk) brukes. Presentasjon og vurdering foregår på nett. Presentasjon og vurdering er ganske enkelt linket opp til adressen på situasjonskartet.
Alle kan gå inn på nett og delta i vurderingen. Særlig naboer vil gjøre seg bruk av det i forbindelse med ”nabovarselen”. Det kunne i den sammenheng være en tanke og erstatte ordet ”nabovarsel” med for eksempel ”Vakre Oslo”. Nabovarsel klinger så truende, som om naboen varsles om noe farlig eller negativt. Bebyggelsen skal jo helst være så passende og så vakker at den beriker stedet.
Kommunens vurdering inngår (eventuelt sammen med andre fagfolks vurderinger) i ”fagindeksen”. For å sikre seriøsitet og forhindre misbruk redigeres vurderingene av en liten arkitekturindekskomité.
Mediene vil sikkert ha interesse i å følge med på prosessen rundt ”arkitekturindeksen” og kanskje også være med på å finansiere den. Når det gjelder eksisterende bebyggelse kunne en gate av gangen stå i fokus. Det ville ta en stund, men med tiden ville alle hus og gater i byen være evaluert.
Arkitekturindeksen vil være med på å øke bevissthet og diskusjon rundt den visuelle utformingen av byen. Den blir et felles ansvar for alle borgere. Kommunen slipper å stå alene med vurderingen og kanskje ansvar for avslag på byggesøknader og så videre. Arkitektur blir alles ansvar. Høres ikke det spennende ut?
