Arkitektnytt

Tydeligvis har Landsstyret etter hvert fått med seg at en ikke kan regne med offentlig støtte - og at det altså i all hovedsak er medlemskontingenten vår som må dekke en nyetablering; jeg vil tippe at mange nå venter spent på at LS skal lette litt på sløret og vise fram hva det vil koste oss.

For en organisasjon som sliter litt med å profilere seg på bærekraftig utvikling må det være særs dårlig markedsstrategi å bruke - slik han gjør - energi og tilgjenglighet som hovedpoeng for flytting; å flagge en slik prioritering kan lett bli oppfattet som ambisjonsfattig og lite framtidsretta, uprofesjonelt og meget defensivt faglig sett. Det er jo nettopp i den eksisterende bygningsmassen en av de helt store utfordringene ligger for å få til en mer fornuftig framtid; ikke bare for myndighetene, men like mye for huseiere og konsulenter - inklusive arkitekter.

Noe av det som kan likne på noe nytt i det første innlegget er påstanden om at arkitekter som utdannes nå er mer samfunnsengasjerte enn tidligere, og det kan være interessant å se hvordan Singstad vil dokumentere det. Det er i alle fall vanskelig å skjønne at det i så fall nærmest automatisk fører til økt og kritisk formidling; til nød kan det være en forklaring på hvorfor planlegging og bygningsutforming eventuelt nå endres til det bedre.

All erfaring tilsier at arkitekter som formidlere stort sett - nå som før - driver egenreklame i tillegg til å være kjente som effektive, ukritiske og godt betalte agenter for alle tenkelige oppdragsgivere, og det vil være en klar nedtur om arkitektenes interesseorganisasjon skulle få dominere en fri, åpen og samfunnsrettet debatt om våre bygde omgivelser. Uansett hva LS har av ambisjoner oppfattes nok NAL av mange som et laug med relativt uklare motiver, men - og viktigere - som verken i sin organisasjonsform eller historie kan vise til særlig mye samfunnsansvar.

Uklarheten i det lille vi har sett av planer ligger først og fremst i en blanding av utflytting fra Josefines gate med opprettelse av et såkalt Arkitekturhus. NAL kan i beste fall fungere som en katalysator for det siste. Det faktum at det skjedde lite - trolig annet enn sjampanjeskåling og jubel - i Forfatterforeningen(e) da Litteraturhuset åpnet, burde være noe å tenke på for alle som satser på NAL som en framtidig organisasjonen for kritiske formidlere og samfunnsdebattanter.