Arkitekturens Hus - trenger vi enda et?
NAL har satt seg et djervt mål: å reise et nytt Arkitekturens Hus. Begrunnelsen er todelt; behovet for mer moderne og sentrale lokaler for administrasjonen, samt ønsket om å «åpne opp» for publikum og å øke samfunnskontakten.
Norsk Arkitekturmuseums Venner har sitt ståsted i et eksisterende «arkitekturhus». Vi har registrert NALs initiativ med interesse og nysgjerrighet, men et spørsmål som raskt melder seg er: Trenger hovedstaden enda et arkitekturhus – eller vil NALs målsetting på en mer effektiv måte kunne nås ved en aktiv bruk av og samarbeid med de «hus» som allerede eksisterer?
Det er et faktum at hovedstaden har gode arenaer for formidling av arkitektur og beslektede temaer. Både Arkitekturmuseet på Bankplassen og Design og Arkitektursenteret (DogA) i Hausmannsgate 16 har betydelig ledig kapasitet til å kunne romme flere aktiviteter, og de to institusjonene vil være positive til mer omfattende tiltak i samsvar med sine respektive formål. ??Et nytt arkitekturhus vil kreve tilgang på kompetanse langt utover arkitektenes egne rekker. Denne kompetansen finnes langt på vei allerede innenfor de eksisterende institusjonene.
Det må også tas i betraktning at omfanget av offentlige driftsmidler alltid vil være begrenset, slik også Kurt Singstad er inne på i sitt innlegg i Arkitektnytt 05/2010. Det er høyst sannsynlig at en forening av kreftene rundt de etablerte arenaene vil kunne utløse et stort potensial for å skape mer aktivitet og liv, og dermed bidra til å styrke NALs samfunnskontakt.
Et nytt arkitekturhus vil medføre omfattende endringer i forbundets ressursbruk og medlemstilbud. Medlemmenes ønsker og behov bør analyseres, og alternative svar og løsninger drøftes før konklusjoner trekkes.
Vi forstår at NALs ambisjoner om større samfunnskontakt også ses i sammenheng med mange spennende aktiviteter som planlegges for den nærmeste tiden, og som NAL og OAF på ulikt vis har tatt prisverdige initiativ til og/eller er involvert i:?– Oslo Triennale med sitt neste arrangement nå i høst: Målet her er å bli Nordens viktigste arena for formidling og debatt om aktuelle arkitektur- og byplanmessige utfordringer?– Arkitekturens år: NALs 100-årsjubileum skal ikke bare være en intern feiring, men skal brukes strategisk til å formidle hva profesjonen har betydd og betyr for samfunnsutviklingen?– Arkitektur.nå: regjeringens arkitekturpolitiske manifest har skapt forventinger og må følges opp.
Innenfor disse viktige områdene er flere av aktivitetene av temporær karakter, samtidig som de i stort omfang ville legge beslag på både NALs administrasjon og medlemmenes innsats. Tidligere arrangementer og tiltak har vist at det finnes arkitektoniske rom som kan benyttes, enten på allerede etablerte arenaer, hos beslektede institusjoner eller virksomheter – eller i byens mer eller mindre offentlige tilgjengelige arenaer. Denne utnyttelsen av allerede tilgjengelige ressurser vil styrke bærekraftsaspektet fremfor etablering av nye permanente institusjoner.
Ved å utfordre de eksisterende institusjonene, det vil i første rekke si Nasjonalmuseet – arkitektur og DogA, bør NAL kunne komme svært langt i å realisere sine ambisjoner på en mye mer ressurseffektiv og mye mindre tidskrevende måte, enn ved å reise enda et arkitekturhus.
PS: Det ligger naturligvis utenfor vår forenings interesseområde å mene noe om de lokaler som trengs for NALs administrative drift, men siden alle medlemmene av foreningens styre er meget godt kjent med Arkitektenes Hus, tillater vi oss allikevel å reise spørsmålet om det bør gjøres en grundig utredning av de nåværende lokaliteter for å møte dagens og fremtidens krav. Det er jo nettopp slikt arkitekter bør kunne.
På vegne av styret i Arkitekturmuseets Venner, Grete Jarmund, sivilarkitekt MNAL, leder