Arkitektnytt

Inkluderende arkitektur er et viktig likestillingsverktøy for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Å kunne delta på skolen, i arbeidslivet, på kulturelle aktiviteter eller bare nyte sola ute på lik linje med alle andre bidrar til en følelse av tilhørighet.            

Det er derfor av stor betydning at alle nye bygninger og utearealer skal designes og bygges etter prinsippene om universell utforming, noe de etter Plan- og bygningsloven er forpliktet til. Når det ikke alltid skjer handler det ofte om manglende kunnskap og ikke manglende vilje. Noen bygg følger minstestandard i TEK 17, men heldigvis velges det oftere en høyere standard for nye bygg. Dette har mye å si for mange i våre medlemsorganisasjoner. 

Estetikk og tilgjengelighet  

Det er flere fine eksempler på universell utforming i Norge, men en større utfordring er alle de stedene som ikke er tilgjengelige. Det er selvfølgelig forståelig at bygninger som er fredet ikke kan oppgraderes like problemfritt som andre, men tilgjengeligheten i eldre bygg kan ofte bedres med enkle grep. Det er allikevel noen som vil hevde at enkelte bygninger, gater eller områder mister karakteren sin hvis de moderniseres og gjøres tilgjengelig. Da velger man estetikk over hva som er best for allmenheten og setter et ulikhetstegn mellom det universelle og det «stilfulle».             

Bygg-teknisk forskrift TEK 17 er en viktig minstestandard for å oppnå bedre tilgjengelighet. Men, det er nok mange lesere som er enige i kritikken TEK 17 har fått i de siste årene. Som en veiviser har den klare mangler og gir ikke tilstrekkelig informasjon, noe som gjør det vanskelig å utvikle gode planløsninger som innfrir alle tilgjengelighetskravene.            

Uansett hvordan forskriftene blir brukt er det viktig å anerkjenne den makten arkitektur har over folk og deres mulighet til å leve et fullverdig liv. Dette gjelder ikke bare personer med funksjonsnedsettelser. Universelle utformingstiltak kommer hele samfunnet til gode. En terskelfri dør for rullestoler vil også forenkle ferdsel med barnevogn, både blinde og eldre har nytte av lydsignal ved kryss mens sitte områder inne og ute skal passe folk i alle aldre.  

Skolene trenger dere!  

Et område hvor det fortsatt gjenstår mye arbeid med universell utforming er på skoler. Alle elever i Norge har rett til å gå på en skole i sitt nærmiljø, men bare omlag 20 prosent av dem er tilgjengelige. Det fører til at mange elever ikke kan benytte nærskolen.            

Barrierene elever møter er blant annet utilgjengelig innganger, mangel på heis, høye terskler, dårlig lydmiljø, akustikk og inneklima. Når elever ikke kan delta i undervisning på lik linje som andre har det store konsekvenser. Elevene med tilretteleggingsbehov kan oppleve lavere motivasjon og prestasjon på skolen, noe som kan påvirke framtidige studie- og jobbmuligheter. Et skille mellom elever kan også føre til negative holdninger som lever videre i voksen alder.           

Mest alvorlig er det at mangel på inkludering i skolen bryter med FNs konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette har Norge fått sterk kritikk for. Vi ber derfor dere arkitekter om å vektlegge universell utforming i bygging av nye skoler slik at alle unge får den utdanning de har krav på.  

Et likestilt samfunn  

Vi håper, og tror, at de fleste arkitekter forstår hvor viktig universell utforming er og ser på dette som en naturlig del av arbeidet sitt.  Design av bygninger og deres uteområder trenger ikke å være mindre spennende bare fordi man må holde seg til universell utforming. Tvert imot, så kan man finne inspirasjon og kreativitet i å skape noe som er både vakkert og multifunksjonelt. Å kunne bruke arkitektur til å forbedre folks liv, inkludere dem i noe storslagent og gi dem meningsfulle opplevelser er noe alle arkitekter bør ha som mål. På den måten kommer vi et skritt videre med å oppnå et likestilt samfunn.