Arkitektur eller venstrehåndsarbeid?
Sandnessjøen er en liten kystby på Helgeland. Tettstedet har vært et handelssted siden andre halvdel av 1600-tallet og fikk sitt store oppsving etter at det ble anløpssted for Hurtigruten i 1891.
Er dette interessant å debattere arkitektfaglig eller er utvikling av byrom i en kystby i Nord-Norge venstrehåndsarbeid, og lettjente penger?
Alstahaug kommune og kommunesenteret Sandnessjøen står nå også foran en ny og spennende utviklingsperiode. Byen er lokaliseringssted for en forsyningsbase med tilhørende funksjoner og opplever nå en kraftig vekst i forbindelse med økt offshoreaktivitet utenfor Nordlandskysten.
Med denne utviklingen følger en rekke byggeprosjekter, både kommunale og private, og noen av disse prosjektene skaper debatt – heldigvis. Et av prosjektene som engasjerer mest er tegnet av Solem Arkitektur AS fra Trondheim. Sammen med en lokal entreprenør utvikles et hotell-, nærings- og boligprosjekt midt i sentrum av Sandnessjøen, i tilknytning til byens park og samlingssted.
Det er i denne forbindelse mange av oss er litt i stuss. Hvilke elementer er det et velrenommert arkitektkontor vurderer i forbindelse med utforming og disponering av eksisterende bygningsmasse, og ikke minst i utviklingen av et viktig byrom? Ligger det arkitektfaglige vurderinger bak eller tegnes det kun på bestilling fra en byggherre som bare har fokus på kosteffektiv utnyttelse av arealet?
Det mange reagerer sterkt på er den fysiske utformingen på bygningsmassen, og da spesielt byggehøyde, materialvalg og fasade. Er det i det hele tatt blitt vurdert hvordan prosjektet passer med, eller harmonerer med, den eksisterende bebyggelse? Og ikke minst, hvordan vil prosjektet legge føringer på den videre utviklingen av nabolaget og byrommet i sentrum av Sandnessjøen? Videre stiller vi spørsmålstegn ved at et arkitektbyrå anbefaler rivning, eller flytting, av en nyklassisistisk bygård fra 20-tallet for å gi plass til et parkeringshus.
Arkitektfaglig sett burde dette være et meget interessant prosjekt. Både det å kunne bidra til utviklingen av en liten kystby med sin egen historie, samt de lysmessige forholdene vi har her i nord, burde inspirere til noe mer enn det som nå er presentert. Det minste vi som innbyggere bør kunne forvente fra arkitektkontoret er i hvert fall gode faglige begrunnelser for, og hvilke tanker som ligger bak, utformingen av prosjektet.