Arkitektnytt

I den føste byen kan redaksjonen være i 51 timer. 51 timer er ikke lenge for å forstå og undersøke, men redaksjonen har sikkert forberedt seg. I Stavanger har Stavanger arkitektforening gjennom mange år arbeidet med å finne ut hva som ga byen form, og ga ut en flott bok om dette. Den er nok et godt grunnlag for forståelse.
 

Men, redaksjonen ønsket å undersøke sjølv, reise rundt, snakke med folk. Veldig flott. Så ville jeg tenkt, hvis jeg satt i redaksjonen, at jeg må finne viktige informanter.

 

Byplansjefen i Stavanger er arkitekt. Hun har vært byplansjef i mange år og har kjent byens krefter på på pulsen. Byplan har planlagt, behandlet, forhandlet og innstilt til politisk behandling. Oftest er deres faglige råd blitt tatt til følge. Hun har vært viktig for å forme byen. For å forstå byen kan det være nyttig å snakke med henne. Ville jeg tenkt.
 

Byggesaksjefen er også arkitekt. Også han har sittet i denne posisjonen lenge. Hans etat får skryt for sin behandling og imøtekommenhet. Han er en viktig samarbeidspartner for alle prakriserende arkitekter. Han vet sikkert mye om hva som bygges, ville jeg trodd. Og kanskje hans etat også påvirker arkitektens hverdag.
 

Så er det noen store arkitektkontor som planlegger mye, som har vært med på å prege hele bydeler, gitt form til viktige bygg. Arkitekthverdagen for mange er knyttet til disse store bedriftene. Byen formes kanskje sterkest av disse store bedriftene. Ansatte og ledelsen her kan nok si mye om arkitekthverdagen, om roller, forholdet til politiske planer, de store utbyggerne, entreprenørene. Kanskje disse strukturene er viktige for å forstå kreftene, det som gir byen form, lederne for de store kontorene kan sikkert mye om dette, sier noen.Noen kunne og tenke seg at det var viktig å snakke med ansatte arkitekter for å forstå arkitekthverdagen i Stavanger.

 

Kommuneplansjefen er ikke arkitekt, kanskje faller han derfor utafor redaksjonens agenda. Prosjektleder for sentrumsplanen er arkitekt og er jo med.
 

Redaksjonen kunne hatt en klar agenda. Kanskje kunne de bestemt seg for hvem som var viktige aktører og hvem de ville snakke med. Men redaksjonen bestemmer seg for å se hva som skjedde i møtet med byen, med stedet.
 

Redaksjonen tar inn på et arkitektkontorkontor. Arkitetene kan komme innom, men de var ikke der da vi prøvde. De var ute og snakket med byantikvaren, parksjef, modulhylledesignere, lederne for 6 små arkitektkontorer, leder for kommunalstyret, prosjektleder for sentrumsplanen, en av de minste eiendomsutviklerne og 4 interiørarkitekter. Arkitektene ble invitert til et møte, noen var valgt ut til sitte i en indre sirkel, andre ringside. Det ble jo et kjekt møte og metoden førte til et kjekt blad, arkitektnytt 4-2015.

Redaksjonen har stilt Stavangers diagnose i 7 punkter.
 

Men kanskje diagnosen bør vurderes ut fra undersøkelsesmetoden. Og kanskje bør undersøkelses-metoden evalueres.