Arkitektkonkurranser og juss
Konkurransekomiteens leder Niels Marius Askims redegjørelse for arbeidet fremover oppfatter jeg som saklig og lovende. Grunnen til at mine innlegg har vært rettet mot Per Rygh og ikke Askim, er jo at det er han som har vært kjørt frem i debatten fra NALs side, både de siste tiårene og også sist uke i en debatt med meg på NRK P2 Kulturnytt 24.9.2009.Jeg antar at det er NAL som velger hvem som skal representere NAL i debattene?
Så til saken, og jeg konsentrerer meg om to punkter og lar de andre ligge.
Punkt 1 – inhabilitet?
Jeg tror Askim er litt tidlig ute når han bombastisk slår fast i sitt innlegg at de klagene som er kommet (ikke fra meg) på de siste konkurransene er avvist og usaklige. Hvem har avvist dem, Askim? De samme aktører som i utgangspunktet gjorde de påståtte feilene! Ser du ingen rolleblandingsutfordringer her? Hvor går grensene for at inhabilitet oppstår?
Punkt 2 – juss
Jeg leser Askims innlegg som en relativt tydelig aksept av at lovverket må følges. Mitt poeng har vært at det er milevis fra dette til de faktiske forhold. Lytt for eksempel til hva NALs Per Rygh til stadighet gjentar i forbindelse med rettssaker og også igjen sist uke på NRK P2 i debatten med meg. Jeg siterer så nøyaktig som mulig fra mine notater, men debatten 24.9. kl. 1603 ligger ennå på nrk.no sine nettsider:
Per Rygh: “Europeisk regelverk om offentlige anskaffelser kommer ofte i konflikt med det som har vært god norsk kultur i konkurransesammenheng. Det blir problematisk om jussen får overtaket”.
Jeg vet ikke om Askim har hørt innslaget, men Ryghs uttalelser er rystende. For det første snakker han om en “god norsk kultur”. Jeg synes ukultur er mer dekkende. For det andre er det rystende at NAL kan uttale offentlig på riksdekkende radio at innarbeidet praksis (“kultur”) overhodet kan tenkes å kunne overstyre lovverket. Det kan det selvfølgelig ikke!
Askim bør diskutere dette punktet med NALs advokater før neste NAL-opptreden på radio. NAL bør kanskje ta inn over seg at lovverket, jussen, faktisk kommer først. Dersom NAL ikke tar dette inn over seg, vil de kunne havne i en pinlig voksenopplæringssituasjon – kanskje nettopp i rettssalen. Det er vel i bunn og grunn dette jeg forsøker å “hjelpe” NAL til å unngå. Men utakk er som kjent verdens lønn.