Arkitektnytt

FN har utpekt 2021 som starten på et tiår for naturrestaurering. Tapet av naturmangfold har gått så langt at vi ikke bare kan verne det som er igjen. Vi må også restaurere ødelagt natur.

Naturrestaureringskonferansen, arrangert av Norsk institutt for naturforskning i januar, viste eksempler der man har kommet et stykke på vei med å gjenskape tapt natur i Norge, som i det gamle skytefeltet på Hjerkinn og i flere myrområder. Innleggene viste også hvor komplisert naturrestaurering er, og hvor mange faktorer som er avgjørende for at vi skal lykkes. I de fleste restaureringsprosjekter må man ikke se et område isolert, men som del av en større sammenheng. Forskerne illustrerer denne sammenhengen med for eksempel styrking av kantsoner langs vassdrag som essensielt for å bedre økologien i fjordene våre.

Fortsatt har vi mest å hente på å verne områder med viktig naturmangfold, framfor å bygge dem ned og senere forsøke å restaurere.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldlovens § 8 handler om kunnskapsgrunnlaget. Hvis ikke kunnskapen om naturmangfoldet i et område og virkningene av tiltaket eller planen er god nok, trer føre-var-prinsippet inn (§ 9). Før vedtak kan fattes skal naturmangfoldlovens § 8-12 vurderes i alle plan- og byggesaker der naturmangfold kan bli berørt. Foruten kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet handler disse paragrafene om vurdering av samlet belastning, avbøtende tiltak, lokalisering m.m. Det er også verdt å nevne § 6 som handler om generell aktsomhetsplikt for å unngå skade på naturmangfold. Hensikten med vurdering etter naturmangfoldloven er å sikre at arter og naturtyper blir ivaretatt i et langsiktig perspektiv.

Kunnskap i kart

Miljødirektoratets Naturbase inneholder blant annet kartlagte naturtypelokaliteter og arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Artsdatabankens Artskart inneholder tusenvis av artsobservasjoner, herunder rødlistearter og fremmedarter over hele Norge. Nylig ble Portal for økologiske grunnkart lansert. Her kan man finne mye spennende om geologi, potensial for funn av viktige arter, verneområder, viktige kulturlandskap m.m.

Utvalgte naturtyper

Av all den viktige naturen vi har i Norge, så er utvalgte naturtyper svært viktig å kjenne til. Disse er vernet gjennom forskrift og skal tas særlig hensyn til i arealforvaltningen. I plan- og bygningsloven er utvalgte naturtyper koblet opp mot TEK 17, § 9.4 Ytre miljø.

Nylig ble naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og olivinskog innlemmet i utvalgte naturtyper. I mange prosjekter kan hule eiker, som også er utvalgt naturtype, skape utfordringer. Hule eiker har en fantastisk artsrikdom, og kan bli svært gamle. Når vi vet at eika lever i 500 år og dør de neste 500, så må vi planlegge for nettopp dette.

Fremmede arter

Innføring og spredning av fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfoldet da disse kan utkonkurrere arter som hører naturlig hjemme i et område. I artsdatabankens fremmedartsliste får vi kunnskap om hvilke arter som utgjør en risiko for naturmangfoldet og kan dermed unngå disse i prosjekter.

Vi må knytte til oss riktig fagkompetanse både for rådgiving og kvalitetssikring av det vi lager. Våre prosjekter og planer må være godt naturfaglig forankret dersom de virkelig skal verne og styrke naturmangfoldet. Søk råd hos botanikere, biologer på land og under vann, naturforvaltere, økologer, og andre fagområder som har kunnskapen vi trenger.

For å være framoverlente og troverdige rådgivere må vi ha kunnskap om naturmangfold og legge den til grunn i vårt arbeid. Jo tidligere vi henter inn kunnskap, desto større sjanse er det for å lage gode planer og prosjekter for natur og mennesker. På den måten kan vi være et viktig bidrag til å stanse tapet av naturmangfold.