Arkitektnytt

Byggenæringen er i endring. Offentlig virksomhet og privat næringsliv står i dag foran en rekke utfordringer og muligheter som vil påvirke arkitektenes rammebetingelser, og hvordan vi skaper og forvalter våre omgivelser.

Byggenæringen og forskningsmiljøene er i gang med å mobilisere et felles løft for mer kompetanse og utvikling. Tunge aktører har for lengst meldt seg for aktivt å kunne påvirke utviklingen av framtidens byggeprosess.

Nå må arkitektene komme på banen i denne utviklingsfasen, for arkitektenes stemme og kompetanse er viktig i byggeprosessen. Innsikt og aktiv deltakelse i prosessene fra idé og konseptutvikling, gjennom prosjektering og bygging til byggets bruksfase, gir mulighet til å definere rammene, og skaper grunnlag for å påvirke resultatet.

Gode løsninger er ikke lik gode løsninger

Byggenæringen er preget av suboptimalisering, partielle interesser og liten grad av erfaringsutveksling. Dette forsterkes av politisk sektorinndeling, markedsmessige konkurransemekanismer og en fragmentert sammensetning av næringen.

En åpenbar løsning på en aktuell utfordring kan være i konflikt med, eller motarbeide, løsninger på andre utfordringer. Tiltak for mer energieffektivitet kan stå i motsetning til tiltak for å sikre universell utforming, bygningsvern eller god byggeskikk. Tiltak for å effektivisere byggeprosessen og redusere relaterte kostnader og tidsbruk kan gå på bekostning av byggets kvalitet. Dette gjenspeiles også i at det lett oppstår en interesseovervekt på teknologiske, kommersielle og økonomiske gevinster. Arkitektonisk kvalitet, samfunnsnytte, kulturell og sosial verdiskaping og de «myke», uforutsigbare, kreative og mindre målbare sidene ved byggeprosessen blir til gjengjeld ofte tapere i «drakampen» mellom ulike interesser og aktører.

En konservativ byggenæring i bevegelse

Byggenæringen er konservativ og preget av lav endringstakt, men vi ser i dag at den påvirkes av sterke krefter og samfunnsstrømninger. Dette påvirker arkitektenes praksis, rolle og rammebetingelser. Vi står foran:

• Store og sammensatte samfunnsmessige utfordringer gjennom klimaendringer, ressursknapphet, urbanisering og demografiske forskyvninger.
• Et økt fokus i byggenæringen på konkurransedyktighet, innovasjon og produktivitet – særlig i lys av de utfordringene og mulighetene økt globalisering skaper for næringens bedrifter.
• En rivende utvikling av muliggjørende teknologier som bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og tilhørende digitale verktøy.
• En forvitrende kvalitet i våre bygde omgivelser gjennom dårlige konstruktive og bygningsfysiske løsninger, dårlig innemiljø, manglende brukbarhet og lav arkitektonisk kvalitet.

 

Arkitektene kan samle perspektivene

Byggenæringen, som Norges nest største næring, påvirker nasjonal økonomi og produktivitet, og byggeprosessen gir levebrød til en betydelig andel av norske arbeidstakere og bedrifter. Samtidig legger byggeprosessen premissene for utformingen av våre fysiske omgivelser.

Det primære målet for næringen, i en ideell verden, er å skape gode omgivelser for menneskene som bruker dem. På den måten er byggeprosessen med på å påvirke enkeltmenneskets og fellesskapets livskvalitet, identitet og verdioppfatninger. De involverte aktørene i næringen har et stort samfunnsansvar for å forme nye omgivelser med høy kvalitet, og for å ivareta og forvalte eksisterende bygninger og felles kulturarv. Byggenæringens bedrifter, forskningsmiljø og utdanningsinstitusjoner må ha som ambisjon å utvikle næringen både ut ifra lønnsomhets- og produktivitetsaspekter, og ut ifra at næringen gir grunnlag for utforming og vedlikehold av våre fysiske omgivelser og kulturarven.

På veien mot fremtidens byggeprosess er det behov for diskusjoner som er basert på en helhetlig forståelse av byggeprosessen, av samspillet mellom dens aktører, og av de vesentlige samfunnsmessige utfordringene og mulighetene som påvirker den. Arkitektene har en viktig oppgave i å bidra til at disse perspektivene ivaretas i den videre utviklingen av byggenæringen og fremtidens byggeprosess.

Arkitekten stadig viktigere

Endringene i byggenæringen og i måten vi utvikler og bygger våre fysiske omgivelser, viser seg i utviklingen av nye forretnings- og gjennomføringsmodeller. Offentlige og private utbyggere setter krav til bruk av BIM i hele verdikjeden, og til aktørenes kompetanse og samhandlingsevne. Det skjer en dreining mot mer fokus på livsløpsperspektivet, prosjektenes tidligfase, integrerte samarbeidsformer, industrialisert produksjon, standardisering og kundetilpasning.

For arkitekten og de andre aktørene i byggeprosessen innebærer dette endringer og forskyvninger i arbeidsoppgaver og kompetansebehov. Dette påvirker også risiko i prosjekter, ytelsesdefinisjoner, honorarordninger og ansvarsbeskrivelser. Disse endringene stiller arkitektene foran utfordringer og muligheter i byggeprosjekters tidligfase og i prosjektutvikling i et helhetlig livsløpsperspektiv. Endringene gir også nye perspektiver på arkitektenes avtakende rolle i prosjekt- og prosjekteringsledelse – en bekymringsverdig trend i sammenheng med byggenæringens utfordringer når det gjelder omgivelsenes arkitektoniske og bruksmessige kvalitet.

Allmennhetens og medienes interesse for arkitektur og byutvikling har vokst de senere årene, og arkitektene er godt synlige i en engasjert samfunnsdebatt. Arkitektens kompetanse og helhetlige perspektiv er et viktig bidrag også til byggenæringens felles krafttak for å utvikle gode prosesser og omgivelser.

I samme båt mot felles mål

Statsråd Liv Signe Navarsete har lansert behovet for mer kompetanse og utvikling i hele byggenæringens verdikjede som et av flere fokuspunkt i den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk. Et godt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon/samfunnsutvikling fremheves som en nøkkeldriver for en mer konkurransedyktig byggenæring.

Et nasjonalt kompetanseløft for å utvikle bedre byggeprosesser krever i større grad at utviklings- og kunnskapsbehov i byggenæringen harmoniseres med utdanningstilbudet og med forskningssatsingene. Dette utfordrer både arkitektbedriftene, arkitekturforskningsmiljøene og arkitektutdanningen til å skape og delta på arenaer i byggenæringen for diskusjon, erfaringsutveksling og håndtering av felles utfordringer og mål – i tverrfaglig samspill med Arkitektbedriftene i Norge, NAL og næringens øvrige aktører og premissgivere.

Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU vil bidra til utviklingen av prosjekteringsledelse og fremtidens byggeprosess ved tverrfaglig forskningssamarbeid med byggenæringen, ved doktorgradsarbeider, og ved å utdanne arkitekter og planleggere som er best mulig rustet til å møte arkitektprofesjonens og byggenæringens fremtidige krav og utviklingsbehov. Vi ønsker å etablere et Senter for byggeprosess ved NTNU i samarbeid med aktører i byggenæringen.

Vi oppfordrer arkitektbedriftene til å ta aktivt del i et felles krafttak for kompetanseutvikling av en fremtidens byggeprosess som skaper og ivaretar god arkitektur, gode bygg og gode omgivelser.

Anita Moum er arkitekt og seniorrådgiver på Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU. Tore I. Haugen er professor og dekan på Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.