Debatt

Arbeidsplassens utviklingskraft

Trond Ramsøskar
20. mai 2019

Arbeidsplassene tas ofte for gitt i bedriftenes utviklingsarbeid. Det skyldes lav bevissthet om hva som utløser produktiv arbeidsmåte og -atferd. Her må interiørarkitektene tre inn og bruke sin kjernekompetansje.

Forståelsen av hva som bidrar til forandring er som regel ikke god nok. Utforming av arbeidsplasser er derfor et undervurdert element i kunnskapsbedrifters utviklingsprosesser. Potensialet ligger der, men utnyttes som oftest ikke. I produksjonsbedrifter, derimot, er det en selvfølge å tilrettelegge for så effektive arbeidsprosesser som mulig. Det er lettere å se sammenhengene når produktet er fysisk.

Mentalt og teoretisk arbeid trenger optimale forutsetninger, på samme måte som annen produksjon. Kunnskapsbedriftenes produkter er sammensatt av blant annet kompetansemiks, innovasjonsevne og samhandling. Også her er gode arbeidsmåter en kritisk faktor. Man må blant annet vurdere hvilke tiltak som er påkrevet for at tverrfaglig samarbeid skal bli det normale, ikke bare streker på organisasjonskartet og ord i strategien.

Tankekors

Effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår mer eller mindre kontinuerlig i alle bedrifter. Det er et paradoks at økende behov for tverrfaglig samhandling kommer til uttrykk i nye organisasjonskart og møtestrukturer, men ikke når arbeidsplassen innredes. Et annet paradoks er at oppussing eller flytting til nye lokaler behandles som et spørsmål om kostnader eller økt plassbehov heller enn som en investering i fremtidig konkurranseevne. Arbeidsplassene må settes inn i en større sammenheng og brukes aktivt for å øke produktivitet, ytelse og trivsel. Vi må tenke langt mer integrert enn mange gjør i dag. 

Å endre jobbatferd i uforandrede omgivelser kan være tungt. Skal bedriften ta ut potensialet i organisasjonen, må arbeidsplassen designes slik at den skaper endring og løfter ytelsen. Både medarbeidernes konkrete behov og bedriftens mål og identitet må legge føringer. Når bedrifter hopper over den prosessen som er nødvendig for å møte fremtidige behov, velger de som regel allerede kjente løsninger som de er komfortable med. De bruker bakspeilet i stedet for å se fremover.

Riktig miks

Interiørarkitektens jobb er å utvikle løsningsforslag som samsvarer med virksomhetens egenart og arbeidsmåter. God kunnskap om medarbeidernes behov og oppgaver er en forutsetning: Innovasjon har for eksempel dårlige vilkår dersom bedriften bare har cellekontorer. Effektiv saksbehandling kan lide i åpne landskap med mye samhandling.

I de fleste virksomheter er det behov for arbeidsplasser som fremmer dynamisk samarbeid på tvers av kompetanse og funksjoner. Men vi må også gi rom for konsentrasjon og individuelt arbeid. Når åpne landskap dominerer, må alternativer være lett tilgjengelige. Sammensetningen er avgjørende og må bestemmes av behovene i den enkelte bedrift. Interiørarkitektene har kjernekompetanse på dette feltet. Det er bare å ta den i bruk.