Arkitektnytt

Prognosene til Trondheim kommune viser en jevn strøm av nye bybeboere de neste årene. Samtidig holder ikke byggingen av nye boliger tritt med utviklingen, og det er en viktig grunn til at boligprisene i Trondheim er høye. Det er en generell boligmangel i Trondheim. Størst er mangelen i sentrum og områdene i umiddelbar nærhet. Prognosene til Trondheim kommune for Kalvskinnet skolekrets, som omfatter Midtbyen og Øya, peker bratt oppover. For at alle som ønsker å slå seg ned i sentrum skal få seg et sted å bo, må sentrum fortettes.

På bakgrunn av dette foreslår jeg en sterk økning av antall boliger i Midtbyen. Fra 1985 til 2005 ble det bygget 905 boliger i Midtbyen. Mine beregninger viser at det er plass til i underkant av 1000 boliger til, uten å måtte bygge ned viktige grøntsoner eller tette igjen andre pustehull vi trenger i byen. I beregningen har jeg regnet leilighetstyper fra 140 kvadratmeter BRA ned til 40 kvadratmeter. For å få til en god demografisk sammensetning trengs det leiligheter som passer til barnefamilier, eldre og studenter.

Tallet på barn i Midtbyen har sunket. Dette er beklagelig fordi barn bidrar til gode parkområder, gode og sikre gangforbindelser, og gjør det hyggeligere rundt seg. Boligbygging for barnefamilier forutsetter gode uteområder som kommer alle byens brukere til gode. Studenter utgjør i underkant av 20 prosent av befolkningstallet i Trondheim. De står for en betydelig andel av omsetningen i Midtbyen. De fleste studentene foretrekker å bo i sentrum, la oss lage flere og gode boliger for dem også! Vi har sett en trend de siste tjue årene der eldre flytter fra småhus med hage i utkanten av byen og inn i sentrum. Disse sørger for levende gater i arbeidstiden. For disse er det attraktivt med et passe stort sted å bo, uten snømåking. Det er fine muligheter for leiligheter i Midtbyen med fin utsikt og nærhet til dagligvarer.

Tre typer fortetting er aktuelle:
1) Hull i byvevet tettes. Ufullstendige kvartaler avsluttes, ubrukte tomter bygges med næringsareal på gateplan og boliger lengre opp. Det er her det største potensialet for økning i antall boliger ligger.
2) Tak bebygges der det er teknisk mulig. Mange av de funksjonalistiske bygningene med betongkonstruksjon tåler vekten av én eller to etasjer ekstra. Her kan eksisterende heis og trapp forlenges. Disse byggene har også et uttrykk som visuelt tåler en påbygning godt. Begrensninger på høyde i disse tilfellene bør settes for å ivareta mengden sollys til omkringliggende bebyggelse.
3) Enkelte bygninger og områder omreguleres til boliger. Noen av bryggene er omgjort til boliger, det er også flere som har en beliggenhet som gjør at de kan passe som bosted. Enkelte tomter i sørvestkvadranten mellom Prinsens gate og Kongens gate passer til boligformål. Kanskje det her kan utredes muligheter for en omregulering?

Hvorfor er det viktig at sentrum fortettes? I tillegg til alle daglige tjenester som borgere trenger, slik som mat, skole og barnehager, er det i sentrum vi har de fleste tjenestene vi bruker av og til. Eksempler på slike tjenester er kino, konsertsteder, utesteder, treningssenter, butikker med ulike varer og lignende. For at disse tilbudene skal være gode og mangfoldige, trengs et godt befolkningsgrunnlag. Økt boligtetthet i sentrum vil gi høyere omsetning, mer liv i gatene etter arbeidstid på hverdager, bedre parker og grøntområder, mer fotgjengervennlige gater og mer liv og røre. Midtbyen vil være «der det skjer».

Samfunnsøkonomisk er det riktig å fortette sentrum fordi man da gjenbruker eksisterende infrastruktur og forkorter reiseavstander slik at dagligdagse gjøremål som henting/bringing i barnehage og skole, og å komme seg til og fra jobb, kan gjøres til fots. Boliger i periferien gir et økt behov for bruk av bil, noe som igjen belaster veiene inn og ut av byen.

Det må understrekes at dette innspillet er ment som en kartlegging av fysiske og arkitektoniske muligheter. Den viktigste forutsetningen for at vi kan få et slikt boligløft i Midtbyen, er at gjeldende reguleringsplan for Trondheim sentrum, Midtbyplanen, revideres. Midtbyplanen ble vedtatt i 1981. Den gangen var trehusbebyggelsen i Trondheim truet og måtte bevares. Vår tid har andre forutsetninger og behov. Trehusbebyggelsen og andre bygninger som gir Trondheim sin karakter, må fortsatt bevares, men det må tillates høyere byggehøyder i visse områder. Høyden må tilpasses omkringliggende bebyggelse og sollys, ikke en generell høydebegrensning. Når Trondheim vokser, må byen også få lov til å vokse i Midtbyen. Vi trenger en ny midtbyplan som takler de utfordringer som vi har i dag.

Derfor er det skuffende at Trondheim kommune i stedet for å revidere planen og tilpasse den til dagens behov, nøyer seg med å lage en rettleder til bruk av planen. La oss gi Midtbyen en real energiinnsprøytning og tillate at sentrum fortettes. La byen gro!

Denne kronikken ble opprinnelig trykket i Adresseavisen 28. februar 2012.