Debatt: Kjære arkitekter, kjære landskapsarkitekter
Jeg trodde en felles organisasjon var plankekjøring. Så mange gode argumenter og så grundig arbeid. Derfor ble jeg forbauset over at det stoppet opp, at vi landskapsarkitekter skulle stemme ned visjonen om en sterk felles organisasjon.
Det har vært drøftet og diskutert for og imot lenge, så jeg skal ikke gå inn på alle argumentene. Jeg er instinktivt for, jeg tror på en sterk organisasjon som kan være med å påvirke beslutningstakere og sette agenda for saker som by- og boligutvikling. I dag settes denne agendaen i alt for stor grad av direktørene i konsern som Obos og Veidekke etter parametere de kaller «økonomisk bærekraft».
Én gruppe landskapsarkitekter (som er i mindretall) ønsker å ikke oppløse sin organisasjon. Det er noe fint med den faglige stoltheten de representerer. En annen gruppe landskapsarkitekter er nysgjerrige på en ny organisasjon og tror at Norges Arkitekter vil være en god løsning for dem selv og kanskje samfunnet. Denne gruppen ønsker en felles organisasjon og vi er i et knapt flertall.
Er splittelse så farlig? Kan ikke vi som tror på den nye organisasjonen bli medlemmer der og være med og utvikle den? Samtidig kan Norske Landskapsarkitekters forening leve videre og bli tvunget til å spisse seg og bli tydeligere.
Dette vil naturligvis lede til en del praktiske vanskeligheter som jeg ikke har oversikt over og i verste fall vil det føre til en del dårlig stemning. Jeg er ikke direkte redd for noen av disse to og jeg tror at en slik løsning kan lede vårt fagfelt som landskapsarkitekter og arkitekter videre på en god måte.
Kjære Norges Arkitekter: inviter oss landskapsarkitekter som ønsker å bli med på utviklingen av en felles organisasjon til videre arbeid. Kjære landskapsarkitekter: la oss skilles som venner. Kanskje kan dette tvinge frem to tydeligere og sterkere organisasjoner, som både kan utvide og spisse vårt fagfelt, hver for seg og sammen.