Dårlige boliger - hvem har skylda?
NAL-president Kim Skaara langer ut mot utbyggerne. OBOS og Selvaag går hardt ut mot NAL. Arkitektnytt.no forteller deg hvem som har rett.
– Når president Kim Skaara i Norske arkitekters landsforbund (NAL) snakker om «samfunnsansvar», er han omtrent like troverdig som Nero - keiseren som spilte fiolin mens Roma sto i brann. Han trengte plass for å bygge på sitt eget palass.
Så friskt åpner Bård Schumann (Selvaag) og Martin Mæland (OBOS) sitt tilsvar til Kim Skaara og NAL i Dagens Næringsliv 10. mai.
De mener kostnadene i boligbyggingen er så høye at det er irrelevant å diskutere kvalitet løsrevet fra økonomi og at de gjør den jobben de er satt til – og det på en god måte.
Systemfeil
Foranledningen til utspillet er kronikken Utbyggerne truer kvaliteten der Kim Skaara 6. mai fyrte av følgende bredside på Dagens Næringslivs debattsider.
«Utbyggerne selger oftest prosjektene de oppfører på bakgrunn av overflatiske prospekter, og det er ikke nødvendigvis i deres interesse å bidra til optimal kvalitet og lave driftsutgifter. Dette innebærer bygg med dårlige planløsninger, dårlige materialer og dårlig utførelse. I pressområder i byene får vi uterom uten sol og plass for lek og opphold. Det er samfunnet og alle oss som lever i boligene og lokalmiljøet som betaler prisen for dårlig kvalitet.»
Arkitektnytt tar de to virkelighetsoppfatningene med til Spesialrådgiver ved institutt for urbanisme ved AHO, Dag Tvilde.
– Dårlig kvalitet på boliger, hvem har skylden?
– Det er en kombinasjon av flere ting. Finansiering, salg, måten parallelloppdrag utføres på og kommunenes evne – eller manglende evne – til å forhandle frem gode prosjekter, svarer Tvilde.
Han peker på en situasjon der 30 % av prosjektet må være solgt før finansiering er på plass og bygging igangsettes, med det resultat at skisseprosjekter og fancy copy-paste løsninger ofte blir toneangivende og direkte bindende for prosjektene.
Ikke utbyggernes feil
– Å legge skylda på utbyggerne, er å rette baker for smed, fortsetter Tvilde
Han mener det er altfor lettvint å gå etter det siste leddet i næringskjeden, og påpeker at utbyggerne bærer den økonomiske risikoen – og med den, en naturlig tilhørende mulighet til å gjøre profitt. Et ansvar og en mulighet kommunen for lengst har sagt fra seg.
– Utbyggerne har relativt små marginaler, og ofte er det eiendomsutviklere som sitter på tomtene og melker ut avkastning lenge før det bygges, som tjener de store pengene. Jeg opplever at mange av dagens utbyggere er proffe og utfører den funksjonen de er satt til på en god måte, sier Tvilde.
– Kan man snakke kvalitet uavhengig av økonomi?
– Jo, det er jo mulig å tegne både godt og dårlig innenfor samme kostnadsrammer. Men det er jo hovedsakelig arkitektenes og kommunens saksbehandleres bord, og da kan en ikke legge skylden på utbyggerne, avslutter Tvilde